Det er dager som dette som gjør at jeg hater å være jente. Jeg våkner og partiet under magen står i brann. Eggstokkene brøler av hormonene som flyter rundt i kroppen, og kvitter seg med enda et ubrukt egg. Svetten pipler, kvalmen bobler og syder, hodet er for tomt til å reagere, nevene vil knytte seg i sinne, stemmen vil rope i smerte, men ingenting fungerer. Det eneste jeg kan gjøre er å gå inn og legge meg i diamant-stilling, med magen over lårene, kanskje ta en Ibux, og håpe at jeg klarer å sovne. Klarer jeg å sove det av meg, er det verste over.
Men jeg sverger; det mannfolk som kommer til meg og sier at jeg er svak, kommer til å få seg et kraftig slag over nebbet. Jeg overlever smertetak hver ENESTE JÆVLA måned. For hva?! For at mamma en dag skal komme og si at hun ønsker seg barnebarn? For at en eller annen jævel en dag vil ha unge? Det er faktisk jeg som må bære den lille fettklumpen, det er jeg som må presse den ut, og jeg er jeg som må leve med arrene i ettertid hvis jeg ikke takler smerten ved vanlig fødsel!
Det er ikke like gøy å være jente. Flere gutter har innrømt at de er glade at de slipper det. Dere hadde aldri taklet det. Det er noe du "venner" deg til. Du vet det kommer, og du stålsetter deg. Det gjør vondt som faen, og du forbanner de som bare kjenner litt ubehag og etter to dager er det over, med hver eneste smertepint celle i kroppen din. Smerten går ikke over, men ulmer, som et sultent beist. Lar du deg knekke er du faen ikke mye til kvinnfolk. Det går over. Det ordner seg. Det eneste kjipe er hvis du går tom for *sanitetsprodukter*.
Alle jenter velger å takle det av ulike grunner. No pain, no gain.
Huff, det er hardt å være livets kilde...
søndag 25. januar 2009
lørdag 24. januar 2009
What hurts the most
Jeg vet ikke hvor lenge jeg har kjent henne. Men helt siden jeg la henne til på MSN har hun hatt den samme triste blomsten ved siden av navnet sitt. (U)
Hun har aldri hatt ett hjerte, en stjerne, en måne, en smiley. Bare blomsten med senkede kronblad, som en såret soldat. Helt siden den sommeren for så lenge siden har den blomsten hengt med hodet, og alle mulige slags sørgelige sub-nick har dukket opp. "Behind every girl, there's a guy who made her that way."
Hva er det som gjør så vondt? Hvem er det som har gjort henne vondt? Hvorfor går ikke smerten over? Det virker som om hun har en verkebyll i hjertet som hun ikke vil lege. Har hun ikke betrodd seg til noen, latt hjertet få blødd litt?
Hvordan har det seg at noen mennesker er født med hjerter som ikke kan åpne seg? De møter andre mennesker, deler opplevelser og minner, slipper dem inn i hjertet sitt, men slipper dem ikke ut igjen uansett hva som skjer?
Jeg lurer på om det er tilfellet med henne. Om hun har sluppet inn feil fyr, som satte hjertet hennes i fyr og flamme, men brant seg selv levende. Brenner det enda? Ingen verkebyll, men en seig flamme som slikker og svir innvendig. Som gjør en sårbar og svak, sterk og sta. Som river og sliter, biter og klorer. Som ikke lar en sove. Fordi en skal lide for sin svakhet.
"Ikke våg og elske." Kanskje det er derfor hun har blomsten på nicket sitt. Kanskje det er blomsten på hjertets grav, vissen og trist, uten håp om å gro. Fordi ingen vet at alt den trenger er vann og solskinn. Vann til å sildre gjennom arteriene og slukke brannen, solskinn for å bringe henne ut i lyset, og kanskje gi henne nøkkelen til å låse seg ut av sitt eget hjertefengsel.
Hun har aldri hatt ett hjerte, en stjerne, en måne, en smiley. Bare blomsten med senkede kronblad, som en såret soldat. Helt siden den sommeren for så lenge siden har den blomsten hengt med hodet, og alle mulige slags sørgelige sub-nick har dukket opp. "Behind every girl, there's a guy who made her that way."
Hva er det som gjør så vondt? Hvem er det som har gjort henne vondt? Hvorfor går ikke smerten over? Det virker som om hun har en verkebyll i hjertet som hun ikke vil lege. Har hun ikke betrodd seg til noen, latt hjertet få blødd litt?
Hvordan har det seg at noen mennesker er født med hjerter som ikke kan åpne seg? De møter andre mennesker, deler opplevelser og minner, slipper dem inn i hjertet sitt, men slipper dem ikke ut igjen uansett hva som skjer?
Jeg lurer på om det er tilfellet med henne. Om hun har sluppet inn feil fyr, som satte hjertet hennes i fyr og flamme, men brant seg selv levende. Brenner det enda? Ingen verkebyll, men en seig flamme som slikker og svir innvendig. Som gjør en sårbar og svak, sterk og sta. Som river og sliter, biter og klorer. Som ikke lar en sove. Fordi en skal lide for sin svakhet.
"Ikke våg og elske." Kanskje det er derfor hun har blomsten på nicket sitt. Kanskje det er blomsten på hjertets grav, vissen og trist, uten håp om å gro. Fordi ingen vet at alt den trenger er vann og solskinn. Vann til å sildre gjennom arteriene og slukke brannen, solskinn for å bringe henne ut i lyset, og kanskje gi henne nøkkelen til å låse seg ut av sitt eget hjertefengsel.
søndag 18. januar 2009
Brødbaking, dassvask and other such homely uses...
Jeg har faktisk bakt brød i dag. Greit, det var fra en pose, jeg tilsatte bare gjær og vann, men jeg knadde deigen, jeg lot den heve, stekte den og puttet den i en pose etter at den fikk hvile.
DET er kjærlighet.
Mia og jeg har vasket resten av leiligheta i dag. Badene for det meste. Oppvasken er endelig tatt. Vi begynner å bli slappe igjen, og det må ikke skje. Litt ommøblering i stua og litt Poke-herjing har gjort denne dagen ganske koselig.
Jeg hadde et heftig filmmaraton i går...fra 12pm til 4 am. Alt fra "Sabrina" - Audrey Hepburn -, til "Istid" - Otto Jespersen. Gjorde nesten ingenting. Mye klassisk, "Funny Face", "Jane Eyre", "The Crow". Jeg gremmes over hvor få cinematiske klassikere som er lagret i minnebanken min.
Jeg savner Fredrik. Han liker ikke katter, så han kommer nok ikke ofte innom nå lenger. Men har er bare 10 min unna.
Jeg tenker enda på hva slags tattovering jeg har lyst på. Jeg tenker som så at jeg skal vente til jeg er 20, da har jeg tenkt lenge nok, og hvis jeg fortsatt har lyst, har jeg lov.
Jeg har et par ideer.
En, kanskje to, er absolutt: armbåndet Mia laget, og f-hullene bak på ryggen.
Kanskje en Peter Pan skygge, eller noe sånt morsomt.
Tattoveringene fra drømmen min kommer nok aldri til å pryde min altfor sensitive hud, men det var en fin drøm nevertheless.
"Beauty Still Exists", og midnattsola over Sortlandssundet, med et bilde av meg stående med ryggen til, gazing upon the horizon.
Et fuglebur med ett par fjær liggende ved siden av, og teksten Wild Bird
En vakker rød, grønn, gul og blå fønix, som reiser seg fra asken.
Når mamma og pappa går bort *bank i bordet* SKAL jeg ha minnetattoveringer. Mamma skal være engelen på apotekerglasset, pappas siluettportrett: og begge skal stå som vinger på hver sin side av enten av skulderbladene eller i nakken. Kanskje jeg skulle få laget en siluett av mamma, og hatt dem motstående som et hjerte i nakken:D
"Dæven, æ har mine øyeblikk, sa brura."
Godt med langhelg^^
(8) No eating here today, no eating here today - YOU'RE ON A DIET(8)
DET er kjærlighet.
Mia og jeg har vasket resten av leiligheta i dag. Badene for det meste. Oppvasken er endelig tatt. Vi begynner å bli slappe igjen, og det må ikke skje. Litt ommøblering i stua og litt Poke-herjing har gjort denne dagen ganske koselig.
Jeg hadde et heftig filmmaraton i går...fra 12pm til 4 am. Alt fra "Sabrina" - Audrey Hepburn -, til "Istid" - Otto Jespersen. Gjorde nesten ingenting. Mye klassisk, "Funny Face", "Jane Eyre", "The Crow". Jeg gremmes over hvor få cinematiske klassikere som er lagret i minnebanken min.
Jeg savner Fredrik. Han liker ikke katter, så han kommer nok ikke ofte innom nå lenger. Men har er bare 10 min unna.
Jeg tenker enda på hva slags tattovering jeg har lyst på. Jeg tenker som så at jeg skal vente til jeg er 20, da har jeg tenkt lenge nok, og hvis jeg fortsatt har lyst, har jeg lov.
Jeg har et par ideer.
En, kanskje to, er absolutt: armbåndet Mia laget, og f-hullene bak på ryggen.
Kanskje en Peter Pan skygge, eller noe sånt morsomt.
Tattoveringene fra drømmen min kommer nok aldri til å pryde min altfor sensitive hud, men det var en fin drøm nevertheless.
"Beauty Still Exists", og midnattsola over Sortlandssundet, med et bilde av meg stående med ryggen til, gazing upon the horizon.
Et fuglebur med ett par fjær liggende ved siden av, og teksten Wild Bird
En vakker rød, grønn, gul og blå fønix, som reiser seg fra asken.
Når mamma og pappa går bort *bank i bordet* SKAL jeg ha minnetattoveringer. Mamma skal være engelen på apotekerglasset, pappas siluettportrett: og begge skal stå som vinger på hver sin side av enten av skulderbladene eller i nakken. Kanskje jeg skulle få laget en siluett av mamma, og hatt dem motstående som et hjerte i nakken:D
"Dæven, æ har mine øyeblikk, sa brura."
Godt med langhelg^^
(8) No eating here today, no eating here today - YOU'RE ON A DIET(8)
tirsdag 6. januar 2009
Where do you go?
Pappa var så snill at han laget egg og bacon til meg slik at jeg skulle komme meg opp, og begynne med lesingen. Ikke det at jeg har sovet spesielt mye, var vel rundt 6 tiden at øynene lukket seg ordentlig igjen. Knappe to timer senere var det opp og stå! Så nå er det vel ett par timer med lesing og oppgavegjøring.
I mellomtiden stiller jeg og Sister Hazel spørsmål som universet enda ikke har svart på.
Where do you go?
One Love
Your Mistake
I mellomtiden stiller jeg og Sister Hazel spørsmål som universet enda ikke har svart på.
Where do you go?
One Love
Your Mistake
Kylie
Jeg har aldri sett ham så full før. Det var et oppsyn uten like, visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Snøvling og glising, biting og riving var tydeligvis en form for kommunikasjon som jeg ikke forsto. Men budskapet kom godt fram; han har ikke baller til å si det han egentlig føler når han er edru, men trenger (og jeg siterer) "for mye av det gode innabords" for å si noe.
Huff...du kunne ikke bare tatt en tyggis eller noe? SPEAK YOUR MIND.
Ikke husket han noe dagen derpå. Ikke at jeg hadde forventet det heller. Jeg lurer litt på hvorfor jeg sto og jattet med så lenge som jeg gjorde. Ingenting kom gjennom uansett. Hva innbilte han seg at han kan tilby nå? Bare glem det, dude. Det er til det beste, stol på meg. Du har ikke sjangs. Jeg danser ikke for noen.
I dance for me ;D
torsdag 1. januar 2009
I could never forget you, Fludiel
(8) I will remember you, and all of the things we used to do (8)
How can I forget the one human being who opened my eyes to the world? How can forget a part of myself? You're being silly and you know it. Get a grip! I could never forget you, and I hate every memory I experience without you. And most of all I'm sorry I never told you that.
How can I forget the one human being who opened my eyes to the world? How can forget a part of myself? You're being silly and you know it. Get a grip! I could never forget you, and I hate every memory I experience without you. And most of all I'm sorry I never told you that.
torsdag 25. desember 2008
Moon River
Julaften.
Det har vært en fin og rolig kveld. Helt ærlig. Jeg hadde på meg den svarte "gudinne"-kjolen min, ny-skoene, og et høyst upassende hårbånd. Men jeg så da okey ut. Klarte ikke å holde meg alvorlig på et eneste bilde, dog...
Vi har sett mye film, tok opp Grinchen bl.a. I tillegg er denne dagen (eller kvelden) en milepæl i min filmatiske historie; jeg har sett "Breakfast at Tiffany's" for første gang. Shocker, I know. Fine Cat...
Nå tenkte jeg å legge inn gavelisten min, sånn at jeg husker å skrive takkekort senere (sier vi, det er egentlig for min egen hukommelses del...)
Pappa
- Skriveprogram
- The tales of Beedle the Bard
- Oppskriftsbok
- Dessert-kalender
- Kopp med de første taktene av "Für Elise"
- Nemi-kalender
- Parfyme og body spray
- Votter og hals<3<3<3<3<3<3>
- 400 spenn
- Skaldens Skrulles fortellinger
- Nemi-kalender
- Black Design uro
- Skjerf
- Rosa håndkle
- Blå ulvang sokker
- Kari Traa pannebånd
Jeg skriver inn når jeg kommer på ting...
Hvorfor husker jeg aldri hva jeg skal gjøre på internett???
lørdag 20. desember 2008
Time will verify what you already know
Erstattet. Det er det som er the aftermath. Plassen min bare glir bort. Men, herregud, Kathinka er en bedre sanger enn meg...ufattelig mye bedre. Men tanken på at hun skal synge mine sanger...det svir i brystet. Jeg skjønte at det ikke ville fungere, langdistanseforhold gjør sjelden det, uansett kaliber. Kommunikasjon er ikke Sortland-barns sterkeste kvalitet. Det er greit, jeg vil ikke at bandet skal lide pga min ikketilstedeværelse. Men...det hadde vært kjekt å fått beskjed. En heads-up. Et hint.
Er bare forvirret.
Telefonen min er medskyldig i alt dette rotet. Høh. Grunn nok i seg selv til å anskaffe en ny. "Det høres ut som dere trenger en lang prat og en kasse øl." Genial plan, mamma. Kyssesyke, remember?
Har lyst til å gråte, men jeg får meg ikke til det. Kanskje det er kroppens måte å si at "nå er det nok". Jeg føler at det er delvis min skyld. Jeg må jo åpenbart ha gjort noe. Men fäglarna vet at jeg ikke har peiling. Jeg aner ikke. Jeg var ikke forberedt på å se ham så fort...og nå...kommer jeg ikke til å ha sjelefred før det er gjort. Hvorfor pumper andrenalinet så fælt? Hvorfor alle disse skyggene? Hvorfor dette endeløse tomrommet?
Jeg klarer ikke å være sterk for meg selv lenger. Det er en annen hjertemuskel som trenger en ekstra pumpe. Jeg har ikke styrke igjen, verken fysisk eller psykisk. Men det jeg har går til den som trenger det mest. Alt jeg kan, er å snakke. Men øla kommer ikke på tale.
fredag 12. desember 2008
torsdag 11. desember 2008
Bly
Soundtrack: En dag - Høstslave
Jeg kaldsvetter. Klarer ikke å tenke. Klarer ikke å føle. Klarer bare å høre.
Hodet svimler, eksploderer. Jeg vil bare besvime. Alt annet enn denne numne smerten. Tårekanalene mine har for en gangs skyld blitt koblet fra.
Hjertet mitt brister. Sjelen brenner uten stopp...Befri meg, noen. Hvemsomhelst...
Jeg har aldri fått så vondt av å høre min egen stemme. Det er selvpining på høyeste hold. Jeg klarer ikke å høre på, klarer ikke å skru av. Klarer ikke å IKKE høre hvor bra vi er. Klarer ikke å gi slipp. Det er som bly i magen, lenket fast rundt hjertet mitt. Musikken ryster grunnvollene mine, og dundrer i resonanskassen.
Jeg klarer ikke å slippe. Jeg klarer ikke å gi opp...
Jeg kaldsvetter. Klarer ikke å tenke. Klarer ikke å føle. Klarer bare å høre.
Hodet svimler, eksploderer. Jeg vil bare besvime. Alt annet enn denne numne smerten. Tårekanalene mine har for en gangs skyld blitt koblet fra.
Hjertet mitt brister. Sjelen brenner uten stopp...Befri meg, noen. Hvemsomhelst...
Jeg har aldri fått så vondt av å høre min egen stemme. Det er selvpining på høyeste hold. Jeg klarer ikke å høre på, klarer ikke å skru av. Klarer ikke å IKKE høre hvor bra vi er. Klarer ikke å gi slipp. Det er som bly i magen, lenket fast rundt hjertet mitt. Musikken ryster grunnvollene mine, og dundrer i resonanskassen.
Jeg klarer ikke å slippe. Jeg klarer ikke å gi opp...
onsdag 10. desember 2008
Be divine
Tilgivelse. Du vil ha min tilgivelse. Men vet du hva? Jeg er ikke i stand til å tilgi deg. Ikke nå. Ikke deg. Ikke det du har blitt.
Jeg kunne ha tilgitt han du var for 2 år siden. Men denne...karakteren du har blitt nå? Jeg kjenner ham ikke, og jeg kan heller ikke tilgi ham. Jeg aner ikke hvem du er, og hva faen jeg har gjort deg. Hadde du ment det, så hadde du ringt meg, sendt meg et skriftlig brev, SNAKKET TIL MEG ANSIKT TIL ANSIKT. Da hadde jeg kanskje vurdert å hørt på deg. Men hvis du er så desillusjonert at du tror at du bare kan sende en melding og be om tilgivelse etter det lille sirkuset du laget, er du dummere enn jeg trodde. En liten SMS kommer aldri til å være nok til å få meg til å stå på scena sammen med deg igjen.
Du ga ingen tegn på at du hadde noe imot meg. Og så PANG. Ingenting. Men du sa derimot en ting. Og det var dråpen som fikk tålmodigheten min til å renne over. Forbanna løgner. Og på toppen av det drar du Mia med ned i sluket! Satan, jeg var så sint på deg at jeg kunne ha trødd alle bassene dine ut av vinduet og ut i elva!! Nå er jeg bortimot så likegyldig til om du "lever" eller "dør". Tilgivelse? Tror du virkelig at jeg har såpass til overs for deg? Du aner ikke hva jeg gikk igjennom for å holde på den forpulte "hemmeligheten" din! Du fikk meg til å lyve ham rett opp i ansiktet, og det kommer jeg aldri til å tilgi megselv for.
Om du virkelig hadde lyst til å beholde vennskapet vårt, så hadde du lagt litt mer innsats i det. Du kan ta den tamme unnskyldningen din, og ta tilfart til helvette hvis det er sånn du vil ha det. Du har "sagt" at du ikke vil ha meg i livet ditt, da skal du få juleønsket ditt oppfylt. Happy fucking Christmas!
Aner du hva du faktisk gjorde mot meg? Og hva har Mia gjort deg? Hvilken rolle spiller hun i dette idiotiske spillet ditt? Hva har vi gjort? Vi flyttet, ja, men herregud, hadde vi visst at hele linja og vennskapet vårt skulle gå til helvette.. Er det seriøst så vanskelig å snakke med hverandre? Har du ikke lenger nok sosiale kunnskaper til å skjønne at hvis at du ikke forteller oss hvordan du har det, så kan vi heller ikke gjøre noe med det! Hadde du fortalt meg at du ikke ville se meg, eller snakke med meg igjen, hadde jeg forstått det. Jeg hadde akseptert avgjørelsen din. Jeg hadde latt deg gå.
"Hvis du kan tilgi en forvirret tosk". Hah. Det var da en sabla underdrivelse.
En forvirret tosk kan jeg tilgi.
Men ikke deg.
Jeg kunne ha tilgitt han du var for 2 år siden. Men denne...karakteren du har blitt nå? Jeg kjenner ham ikke, og jeg kan heller ikke tilgi ham. Jeg aner ikke hvem du er, og hva faen jeg har gjort deg. Hadde du ment det, så hadde du ringt meg, sendt meg et skriftlig brev, SNAKKET TIL MEG ANSIKT TIL ANSIKT. Da hadde jeg kanskje vurdert å hørt på deg. Men hvis du er så desillusjonert at du tror at du bare kan sende en melding og be om tilgivelse etter det lille sirkuset du laget, er du dummere enn jeg trodde. En liten SMS kommer aldri til å være nok til å få meg til å stå på scena sammen med deg igjen.
Du ga ingen tegn på at du hadde noe imot meg. Og så PANG. Ingenting. Men du sa derimot en ting. Og det var dråpen som fikk tålmodigheten min til å renne over. Forbanna løgner. Og på toppen av det drar du Mia med ned i sluket! Satan, jeg var så sint på deg at jeg kunne ha trødd alle bassene dine ut av vinduet og ut i elva!! Nå er jeg bortimot så likegyldig til om du "lever" eller "dør". Tilgivelse? Tror du virkelig at jeg har såpass til overs for deg? Du aner ikke hva jeg gikk igjennom for å holde på den forpulte "hemmeligheten" din! Du fikk meg til å lyve ham rett opp i ansiktet, og det kommer jeg aldri til å tilgi megselv for.
Om du virkelig hadde lyst til å beholde vennskapet vårt, så hadde du lagt litt mer innsats i det. Du kan ta den tamme unnskyldningen din, og ta tilfart til helvette hvis det er sånn du vil ha det. Du har "sagt" at du ikke vil ha meg i livet ditt, da skal du få juleønsket ditt oppfylt. Happy fucking Christmas!
Aner du hva du faktisk gjorde mot meg? Og hva har Mia gjort deg? Hvilken rolle spiller hun i dette idiotiske spillet ditt? Hva har vi gjort? Vi flyttet, ja, men herregud, hadde vi visst at hele linja og vennskapet vårt skulle gå til helvette.. Er det seriøst så vanskelig å snakke med hverandre? Har du ikke lenger nok sosiale kunnskaper til å skjønne at hvis at du ikke forteller oss hvordan du har det, så kan vi heller ikke gjøre noe med det! Hadde du fortalt meg at du ikke ville se meg, eller snakke med meg igjen, hadde jeg forstått det. Jeg hadde akseptert avgjørelsen din. Jeg hadde latt deg gå.
"Hvis du kan tilgi en forvirret tosk". Hah. Det var da en sabla underdrivelse.
En forvirret tosk kan jeg tilgi.
Men ikke deg.
tirsdag 2. desember 2008
Superhuman
Gode nyheter bare triller ut av folk som perler på en snor, gjør de ikke? Først får jeg vite at hele den gamle verden min har gått opp i røyk, og nå har jeg fått kyssesyke. Eller, jeg har ikke fått det, jeg har HATT det en stund nå. Som om jeg ikke var pissed nok på legen som det var.
Hvorfor fikk jeg Mia til å drikke av isteen min..? Hun kommer til å drepe meg, etter at jeg har tatt selvmord, selvsagt. Helvete, dette er det mest ubeleilige...det mest teite...det verste som kunne skjedd akkurat nå. Jeg håper bare at du er så guddommelig som du påstår, at immunforsvaret ditt kveler dette med en gang. Jeg vet det er min egen feil, men jeg blir så svak rundt deg. Jeg kan være så sterk som bare det for deg, men du gjør meg helt sykt svak... Jeg klarer ikke å si nei, jeg kan ikke si nei, det blir feil. Alt er så naturlig.
Jeg føler meg helt overmenneskelig når du omfavner meg, som om jeg kan kollapse og løpe maraton på en gang. Akkurat nå vil jeg bare kollapse og gi opp. Fordi jeg vet at du vil ta imot. Men du kommer til å tvinge meg framover. Jeg får ikke lov til å gi opp.
Every minute I'm with you I feel like I can do anything.
You changed my whole life
Don't know what you're doing to me with your love
I'm feeling all superhuman, you did that to me...
Tar du meg imot...? ;'(
Hvorfor fikk jeg Mia til å drikke av isteen min..? Hun kommer til å drepe meg, etter at jeg har tatt selvmord, selvsagt. Helvete, dette er det mest ubeleilige...det mest teite...det verste som kunne skjedd akkurat nå. Jeg håper bare at du er så guddommelig som du påstår, at immunforsvaret ditt kveler dette med en gang. Jeg vet det er min egen feil, men jeg blir så svak rundt deg. Jeg kan være så sterk som bare det for deg, men du gjør meg helt sykt svak... Jeg klarer ikke å si nei, jeg kan ikke si nei, det blir feil. Alt er så naturlig.
Jeg føler meg helt overmenneskelig når du omfavner meg, som om jeg kan kollapse og løpe maraton på en gang. Akkurat nå vil jeg bare kollapse og gi opp. Fordi jeg vet at du vil ta imot. Men du kommer til å tvinge meg framover. Jeg får ikke lov til å gi opp.
Every minute I'm with you I feel like I can do anything.
You changed my whole life
Don't know what you're doing to me with your love
I'm feeling all superhuman, you did that to me...
Tar du meg imot...? ;'(
mandag 1. desember 2008
Disturbia
Welcome to the suburb of Screwupville. Population: 1, with more to come. A LOT MORE.
En ting er å lyve for meg, for å holde noe skjult. Men å lyve for meg for å gi meg dårlig samvittighet? Hvor åndsvak går det ann å bli? Men jeg holdt på "hemmeligheten" din, til og med fra ham som trengte å høre den mest. Og han forsvarte your sorry ass! Det knuste hjertet mitt da jeg fortalte ham det til slutt, men skjebnen var ikke helt ferdig enda. Neida, det viste seg at det som hadde gått og gnagd rundt omkring hjerterota og sjelen min, som hadde stukket i brystet hver gang han snakket om henne, det som jeg visste ville knuse ham, var bare løgn. Og jeg trodde på den. Jeg kan ikke benekte det, selv om jeg ville. Tilgi meg, Sylvia.
Det finnes ikke noe større lavmål for deg nå, gjør det? Du tror virkelig at den eneste retningen du kan gå er nedover. Eller, hva vet jeg? Du sa ikke étt oppriktig ord til meg mens jeg var der. Jeg vet da faen hvordan du har det. Du sa aldri noe til meg. Men jeg hadde ikke trodd at du skulle starte en kampanje mot meg. Ble smerten for mye for deg? Ble tanken på meg "for mye" for deg? Velkommen til verdens største bitch; kjærlighet. Det finnes ikke noe vondere enn det, og det burde jeg vite.
Jeg burde skjønt at noe var galt. Det kunne ikke bare være en liten depresjon som kunne gå over. Det måtte være noe større, noe overkonsumerende, noe så stort og skremmende at det har overtatt deg helt... Det har slipt bort hvert fnugg av anstendighet og ærlighet ut av ryggmargen din, det er et under at du fortsatt kan stå. Frykten og facinasjonen for mørket har fusjonert seg med noe mer diffust, en tåke av "filosofiske, gjennomtenkte tanker med fast grep om det som er virkelig."
ATSJHOO! Beklager, du vet jeg er allergisk mot idioti.
HVEM TROR DU AT DU ER? Jeg vet ikke hvem du er lenger. Jeg vet ikke hva du er en gang. Men du er I HVERT FALL ikke min venn. Du er ikke gutten jeg kjente, som jeg var glad i.
Jeg vet ikke hva du holder på med, og jeg vil ikke vite det. Du vet helt sikkert hva du gjør. Host. Bare fortsett ned din sti, så går jeg ned min. Måte Gud forby at de noensinne krysses. Tro meg når jeg sier at du har sagt dine siste ord til meg.
Jeg har bare ett oppriktig ord igjen til deg, gamle venn, hvorenn du er -
Farvel.
En ting er å lyve for meg, for å holde noe skjult. Men å lyve for meg for å gi meg dårlig samvittighet? Hvor åndsvak går det ann å bli? Men jeg holdt på "hemmeligheten" din, til og med fra ham som trengte å høre den mest. Og han forsvarte your sorry ass! Det knuste hjertet mitt da jeg fortalte ham det til slutt, men skjebnen var ikke helt ferdig enda. Neida, det viste seg at det som hadde gått og gnagd rundt omkring hjerterota og sjelen min, som hadde stukket i brystet hver gang han snakket om henne, det som jeg visste ville knuse ham, var bare løgn. Og jeg trodde på den. Jeg kan ikke benekte det, selv om jeg ville. Tilgi meg, Sylvia.
Det finnes ikke noe større lavmål for deg nå, gjør det? Du tror virkelig at den eneste retningen du kan gå er nedover. Eller, hva vet jeg? Du sa ikke étt oppriktig ord til meg mens jeg var der. Jeg vet da faen hvordan du har det. Du sa aldri noe til meg. Men jeg hadde ikke trodd at du skulle starte en kampanje mot meg. Ble smerten for mye for deg? Ble tanken på meg "for mye" for deg? Velkommen til verdens største bitch; kjærlighet. Det finnes ikke noe vondere enn det, og det burde jeg vite.
Jeg burde skjønt at noe var galt. Det kunne ikke bare være en liten depresjon som kunne gå over. Det måtte være noe større, noe overkonsumerende, noe så stort og skremmende at det har overtatt deg helt... Det har slipt bort hvert fnugg av anstendighet og ærlighet ut av ryggmargen din, det er et under at du fortsatt kan stå. Frykten og facinasjonen for mørket har fusjonert seg med noe mer diffust, en tåke av "filosofiske, gjennomtenkte tanker med fast grep om det som er virkelig."
ATSJHOO! Beklager, du vet jeg er allergisk mot idioti.
HVEM TROR DU AT DU ER? Jeg vet ikke hvem du er lenger. Jeg vet ikke hva du er en gang. Men du er I HVERT FALL ikke min venn. Du er ikke gutten jeg kjente, som jeg var glad i.
Jeg vet ikke hva du holder på med, og jeg vil ikke vite det. Du vet helt sikkert hva du gjør. Host. Bare fortsett ned din sti, så går jeg ned min. Måte Gud forby at de noensinne krysses. Tro meg når jeg sier at du har sagt dine siste ord til meg.
Jeg har bare ett oppriktig ord igjen til deg, gamle venn, hvorenn du er -
Farvel.
torsdag 27. november 2008
And to think, I cried for you
Jeg er lei av å bli løyet til.
Jeg tolerer ikke at noen sier at de er glad i meg, men mener det ikke .
Er jeg falsk? Har jeg løyet for deg?
Jeg har aldri gitt deg slike løfter.
Jeg hadde aldri trodd dette om deg.
Jeg er kanskje svak, men du har dukket under for lenge siden.
Jeg tolerer ikke at noen sier at de er glad i meg, men mener det ikke .
Er jeg falsk? Har jeg løyet for deg?
Jeg har aldri gitt deg slike løfter.
Jeg hadde aldri trodd dette om deg.
Jeg er kanskje svak, men du har dukket under for lenge siden.
tirsdag 25. november 2008
Her beauty and the moonlight overthrew me
Music brings out the things in my heart I thougth I could hide. And yet here are my tears spilled over a growing pile of tissues. Five for Fighting, Avenged Sevenfold, Tobias Sammet, Tori Amos, Phil Collins, ShineDown, Yellowcard, , Eric Clapton, Rob Thomas, Snow Patrol, Vamp, Jeff Buckley, John Mayer...Rascall Flatts, of all things...Stage Dolls, and of course; Goo Goo Dolls.
I miss her, so god-damn much. I'd give anything to see her smile again. I'd do anything to hear her voice in unison with mine, laughing, singing...crying. She is so beautiful. And I can't stand looking at her picture, and knowing she's not just a quick run away. Netherland...what was she thinking..?
I miss you too, my dearest friend. You remember what I told you about the window? The next night; I wasn't scared. I didn't hear anything. I still couldn't sleep, 'cause of the heat, but I was not scared. Beacause you knew. And for a moment, I'm not scared.
You know what happens when you're not here? I die. I'm dying. Something or someone is driving a knife painfully slow through my heart, and you're the only one who can pull out that knife. Because you're the sweetest heartache I've ever felt. Nobody breaks my heart, showers me in sweet agony, like you do. Hearing your voice subtly despairing over the phone about your mother, your family... If the world were to freeze for only a moment, and absolute silence existed, the aching...the pain I feel for you in my heart, would be overwhelming and deafening. And I actually pray for better days, I pray that someday they'll come to their senses, and ackknowledge their crime; making you feel like you're the only-est one, in the whole wide world. And I can't put my arms around you. Because you're not used to it. Clapton ask an excellent question; Would it be the same if I saw you in Heaven? After tonights episode of "Sex and the City" I can't help but wonder; What if I never met you? Whatever would I have done?
I breathe when I'm with you, because you taught me how.
I'm free when I'm with you, because you wouldn't have it any other way.
I fuck things up when I'm with you, because...that's what bff's do.
We fuck it up. And then we carry eachother through it.
I carry your heart by ee cummings.
i carry your heart with me
i carry it in my heart
i am never without it
anywhere i go you go,my dear; and whatever is done by only me is your doing,my darling
i fear
no fate for you are my fate,my sweet
i want no world
for beautiful you are my world,my true
and it's you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you
here is the deepest secret nobody knows
here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than the soul can hope or mind can hide
and this is the wonder that's keeping the stars apart
i carry your heart
i carry it in my heart
I know you don't believe me, but Time will prove me right;
I'll never be able to walk away.
I miss her, so god-damn much. I'd give anything to see her smile again. I'd do anything to hear her voice in unison with mine, laughing, singing...crying. She is so beautiful. And I can't stand looking at her picture, and knowing she's not just a quick run away. Netherland...what was she thinking..?
I miss you too, my dearest friend. You remember what I told you about the window? The next night; I wasn't scared. I didn't hear anything. I still couldn't sleep, 'cause of the heat, but I was not scared. Beacause you knew. And for a moment, I'm not scared.
You know what happens when you're not here? I die. I'm dying. Something or someone is driving a knife painfully slow through my heart, and you're the only one who can pull out that knife. Because you're the sweetest heartache I've ever felt. Nobody breaks my heart, showers me in sweet agony, like you do. Hearing your voice subtly despairing over the phone about your mother, your family... If the world were to freeze for only a moment, and absolute silence existed, the aching...the pain I feel for you in my heart, would be overwhelming and deafening. And I actually pray for better days, I pray that someday they'll come to their senses, and ackknowledge their crime; making you feel like you're the only-est one, in the whole wide world. And I can't put my arms around you. Because you're not used to it. Clapton ask an excellent question; Would it be the same if I saw you in Heaven? After tonights episode of "Sex and the City" I can't help but wonder; What if I never met you? Whatever would I have done?
I breathe when I'm with you, because you taught me how.
I'm free when I'm with you, because you wouldn't have it any other way.
I fuck things up when I'm with you, because...that's what bff's do.
We fuck it up. And then we carry eachother through it.
I carry your heart by ee cummings.
i carry your heart with me
i carry it in my heart
i am never without it
anywhere i go you go,my dear; and whatever is done by only me is your doing,my darling
i fear
no fate for you are my fate,my sweet
i want no world
for beautiful you are my world,my true
and it's you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you
here is the deepest secret nobody knows
here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than the soul can hope or mind can hide
and this is the wonder that's keeping the stars apart
i carry your heart
i carry it in my heart
I know you don't believe me, but Time will prove me right;
I'll never be able to walk away.
mandag 24. november 2008
I will testify to love
Jeg vet ikke hvorfor, men den sangen er vakker. Greit, den har et überkristent innhold, men melodien er kjempepen, og omstendighetene rundt sangen er kjempetriste. Moduleringen er da det mest geniale.
Jeg har nå vært syk i nesten 2 måneder. Det er så lite kult som du kan få det. Jeg kan ikke svelge eller spise uten å knipe igjen øynene i smerte. Jeg kan ikke høre ordentlig, fordi jeg går konstant rundt med dotter i ørene. Hodet mitt truer hvert femte minutt med å få meg til å besvime, eller å sovne. Jeg er kjempeslapp, og tanken på oppvasken hjemme gjør ikke saken bedre.
Jeg skal være helt ærlig; jeg er dritredd for eksamen. Jeg har ikke fått lest i det hele tatt pga sykdom og KONSTANT hodepine. Det var et tidspunkt hvor jeg ikke kunne komme meg opp av senga fordi hjernen min svulmet til dobbel størrelse og truet med å sive ut øret mitt.
Men nå har jeg kommet meg til Dragvoll. Jeg skal være kjempeflink nå framover, jeg har satt opp en liten leseplan som GARANTERT kommer til å utvides. I morgen skal jeg bestille legetime, så jeg blir kvitt faenskapen. No offense...
....
Jeg savner Mia...<3
Jeg har nå vært syk i nesten 2 måneder. Det er så lite kult som du kan få det. Jeg kan ikke svelge eller spise uten å knipe igjen øynene i smerte. Jeg kan ikke høre ordentlig, fordi jeg går konstant rundt med dotter i ørene. Hodet mitt truer hvert femte minutt med å få meg til å besvime, eller å sovne. Jeg er kjempeslapp, og tanken på oppvasken hjemme gjør ikke saken bedre.
Jeg skal være helt ærlig; jeg er dritredd for eksamen. Jeg har ikke fått lest i det hele tatt pga sykdom og KONSTANT hodepine. Det var et tidspunkt hvor jeg ikke kunne komme meg opp av senga fordi hjernen min svulmet til dobbel størrelse og truet med å sive ut øret mitt.
Men nå har jeg kommet meg til Dragvoll. Jeg skal være kjempeflink nå framover, jeg har satt opp en liten leseplan som GARANTERT kommer til å utvides. I morgen skal jeg bestille legetime, så jeg blir kvitt faenskapen. No offense...
....
Jeg savner Mia...<3
torsdag 6. november 2008
Hjemme
Sitter og hører på Høstslave-mixene.
Vi er så rå, og jeg synger som ei kråke/pinglete fjortiss. Stemmen min eier ikke timing. Verken ang dagen å bli dårlig på, eller i sangene. Jeg er alltid foran, virker det som...Men slutten på "Hvor langt du vil gå" er ikke så verst.
Men "En dag" og "Meg og deg" rocker vilt!!! Herregud, så råe vi er!
Jeg elsker dere alle sammen, my fellow band companions<3
Vi er så rå, og jeg synger som ei kråke/pinglete fjortiss. Stemmen min eier ikke timing. Verken ang dagen å bli dårlig på, eller i sangene. Jeg er alltid foran, virker det som...Men slutten på "Hvor langt du vil gå" er ikke så verst.
Men "En dag" og "Meg og deg" rocker vilt!!! Herregud, så råe vi er!
Jeg elsker dere alle sammen, my fellow band companions<3
søndag 2. november 2008
Hjem
Okey.
Jeg mistet toget. Fliiink *klappe meg selv på hodet*
Jeg har ikke følt meg så dum siden da jeg og Ragge mistet toget fra Mosjøen. Jeg er heller ikke stolt av hvordan jeg taklet det nå. Jeg fikk panikk.
Men jeg kan ikke gjøre annet enn å le av det, siden det er garantert at andre vil gjøre det:) Skulle bare ønske at jeg hadde brukt litt mer tid... men jeg skjønte helt ærlig ikke hvor jeg skulle, stasjonen har bare så mange plattformer, og jeg var på den oppgitte plattformen på det gitte tidspunktet, men neida, det toget gikk ikke videre, tenk...
Huff...jeg føler meg så dum. Ser bare for meg mammas blikk. Skulle ønske jeg hadde oppført meg mer modent, og taklet det som den "ressurssterke" personen jeg tror jeg er. Men jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv. Jeg har ikke gjort meg kjent med stasjonen, og jeg må jo ha gått feil ett sted...Jeg skjønner bare ikke hvor jeg skulle ha gått.
Nei nei, ingen grunn til å gråte over misset tog. Jeg bare venter til billettkontoret åpner, så får vi se om jeg får endret billetten min til natt-toget istedet. Håper Arnt eller Pøsle kan kjøre meg...
222 kr i drosje var totalt bortkastet. Atle, Mia og Fredrik kan finne veien, men ikke jeg, nei.
Jeg fikset armbåndet jeg fikk av Fredrik. Er visst det eneste jeg kan fikse idag.
Denne turen er jinxet...jeg bare vet det...
Jeg mistet toget. Fliiink *klappe meg selv på hodet*
Jeg har ikke følt meg så dum siden da jeg og Ragge mistet toget fra Mosjøen. Jeg er heller ikke stolt av hvordan jeg taklet det nå. Jeg fikk panikk.
Men jeg kan ikke gjøre annet enn å le av det, siden det er garantert at andre vil gjøre det:) Skulle bare ønske at jeg hadde brukt litt mer tid... men jeg skjønte helt ærlig ikke hvor jeg skulle, stasjonen har bare så mange plattformer, og jeg var på den oppgitte plattformen på det gitte tidspunktet, men neida, det toget gikk ikke videre, tenk...
Huff...jeg føler meg så dum. Ser bare for meg mammas blikk. Skulle ønske jeg hadde oppført meg mer modent, og taklet det som den "ressurssterke" personen jeg tror jeg er. Men jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv. Jeg har ikke gjort meg kjent med stasjonen, og jeg må jo ha gått feil ett sted...Jeg skjønner bare ikke hvor jeg skulle ha gått.
Nei nei, ingen grunn til å gråte over misset tog. Jeg bare venter til billettkontoret åpner, så får vi se om jeg får endret billetten min til natt-toget istedet. Håper Arnt eller Pøsle kan kjøre meg...
222 kr i drosje var totalt bortkastet. Atle, Mia og Fredrik kan finne veien, men ikke jeg, nei.
Jeg fikset armbåndet jeg fikk av Fredrik. Er visst det eneste jeg kan fikse idag.
Denne turen er jinxet...jeg bare vet det...
mandag 27. oktober 2008
Hjem, hjem der jeg boooor!
Hoho! Til helga kommer den store overraskelsen^^
Før det har jeg exphil, språkferdighet, maskeworkshop, kostymeball og taxipenger å tenke på:P
Fant en profil på nettby; en ung gutt er savnet. Og da mener jeg SAVNET. Venner og familie, til og med folk som ikke kjenner ham har bombadert gjesteboka og helt sikkert innboksen med hilsner, ønsker og bønner om at han skal komme trygt hjem. Vet ikke hvem jeg syns mest synd på; de som er etterlatte, eller ham selv når han kommer hjem og kanskje logger seg på, og får å se hvor mange som var bekymret for ham.
Her er en sang til alle som trenger å finne veien hjem
Brother Bear - Feels Like Home
Learning how to smile again
Free to show my heart
Knowing I can face the things
That used to seem too hard
I look inside your eyes and see
A different part of me
Of what I didn't know I want in life
You're everything I need
So many things I've been missing
Not watching but
That was all in the past
Now I realize
There's so much more to learn
I'm ready for the world
Not scared of letting go
Now I realize
There's so much more to feel
And my heart knows it's real
The part of me so long forgotten is calling
A nd this feels like home
Home, Home
Feels Just like home
Feels just like home
Right from the start, been friends forever
Somehow we're meant to be together
I feel like you've shown me how to find my way home
Find my way home
Now I realize
Feels just like home
Feels just like home
It feels just like home
Feels just like home
Feels like home
Now I realize
There's so much more to learn
I'm ready for the world
Not scared of letting go
Now I realize
There's so much more to feel
And my heart knows it's real
The part of me so long forgotten is calling
And this feels like home
This feels like home
Home home
Feels just like home
Feels just like home...
Thomas, fra alle som ikke kjenner deg, men bryr seg,
kom hjem.
Før det har jeg exphil, språkferdighet, maskeworkshop, kostymeball og taxipenger å tenke på:P
Fant en profil på nettby; en ung gutt er savnet. Og da mener jeg SAVNET. Venner og familie, til og med folk som ikke kjenner ham har bombadert gjesteboka og helt sikkert innboksen med hilsner, ønsker og bønner om at han skal komme trygt hjem. Vet ikke hvem jeg syns mest synd på; de som er etterlatte, eller ham selv når han kommer hjem og kanskje logger seg på, og får å se hvor mange som var bekymret for ham.
Her er en sang til alle som trenger å finne veien hjem
Brother Bear - Feels Like Home
Learning how to smile again
Free to show my heart
Knowing I can face the things
That used to seem too hard
I look inside your eyes and see
A different part of me
Of what I didn't know I want in life
You're everything I need
So many things I've been missing
Not watching but
That was all in the past
Now I realize
There's so much more to learn
I'm ready for the world
Not scared of letting go
Now I realize
There's so much more to feel
And my heart knows it's real
The part of me so long forgotten is calling
A nd this feels like home
Home, Home
Feels Just like home
Feels just like home
Right from the start, been friends forever
Somehow we're meant to be together
I feel like you've shown me how to find my way home
Find my way home
Now I realize
Feels just like home
Feels just like home
It feels just like home
Feels just like home
Feels like home
Now I realize
There's so much more to learn
I'm ready for the world
Not scared of letting go
Now I realize
There's so much more to feel
And my heart knows it's real
The part of me so long forgotten is calling
And this feels like home
This feels like home
Home home
Feels just like home
Feels just like home...
Thomas, fra alle som ikke kjenner deg, men bryr seg,
kom hjem.
mandag 20. oktober 2008
Choco Boco
I has a stamsted:D at last:D
Fin dag:) først hadde jeg en jueevlig hard treningsøkt på Gløshaugen, jeg var så skjelven etterpå, trodde jeg skulle falle sammen:P
Så dro jeg ned i byen og "restituerte" meg med to pærer og en banananana...jah..ved Olavsstatuen, så dro jeg på Dromedar med Freddyen min<3 nam, homokaffe^^
Vi snakket om å dra til Oslo, rundt bursdagen til svigermor:) så snakket jeg med "gamle gubben" sjæl..:P
Og så kom den beste delen; vi gikk inn på Boco v/Nordre og spiste over et slag sjakk:P
I failed...
Ligger i senga med Fredrikke^^ kos<3
Fin dag:) først hadde jeg en jueevlig hard treningsøkt på Gløshaugen, jeg var så skjelven etterpå, trodde jeg skulle falle sammen:P
Så dro jeg ned i byen og "restituerte" meg med to pærer og en banananana...jah..ved Olavsstatuen, så dro jeg på Dromedar med Freddyen min<3 nam, homokaffe^^
Vi snakket om å dra til Oslo, rundt bursdagen til svigermor:) så snakket jeg med "gamle gubben" sjæl..:P
Og så kom den beste delen; vi gikk inn på Boco v/Nordre og spiste over et slag sjakk:P
I failed...
Ligger i senga med Fredrikke^^ kos<3
Abonner på:
Innlegg (Atom)