torsdag 27. november 2008

And to think, I cried for you

Jeg er lei av å bli løyet til.
Jeg tolerer ikke at noen sier at de er glad i meg, men mener det ikke .
Er jeg falsk? Har jeg løyet for deg?
Jeg har aldri gitt deg slike løfter.
Jeg hadde aldri trodd dette om deg.

Jeg er kanskje svak, men du har dukket under for lenge siden.

tirsdag 25. november 2008

Her beauty and the moonlight overthrew me

Music brings out the things in my heart I thougth I could hide. And yet here are my tears spilled over a growing pile of tissues. Five for Fighting, Avenged Sevenfold, Tobias Sammet, Tori Amos, Phil Collins, ShineDown, Yellowcard, , Eric Clapton, Rob Thomas, Snow Patrol, Vamp, Jeff Buckley, John Mayer...Rascall Flatts, of all things...Stage Dolls, and of course; Goo Goo Dolls.

I miss her, so god-damn much. I'd give anything to see her smile again. I'd do anything to hear her voice in unison with mine, laughing, singing...crying. She is so beautiful. And I can't stand looking at her picture, and knowing she's not just a quick run away. Netherland...what was she thinking..?

I miss you too, my dearest friend. You remember what I told you about the window? The next night; I wasn't scared. I didn't hear anything. I still couldn't sleep, 'cause of the heat, but I was not scared. Beacause you knew. And for a moment, I'm not scared.
You know what happens when you're not here? I die. I'm dying. Something or someone is driving a knife painfully slow through my heart, and you're the only one who can pull out that knife. Because you're the sweetest heartache I've ever felt. Nobody breaks my heart, showers me in sweet agony, like you do. Hearing your voice subtly despairing over the phone about your mother, your family... If the world were to freeze for only a moment, and absolute silence existed, the aching...the pain I feel for you in my heart, would be overwhelming and deafening. And I actually pray for better days, I pray that someday they'll come to their senses, and ackknowledge their crime; making you feel like you're the only-est one, in the whole wide world. And I can't put my arms around you. Because you're not used to it. Clapton ask an excellent question; Would it be the same if I saw you in Heaven? After tonights episode of "Sex and the City" I can't help but wonder; What if I never met you? Whatever would I have done?

I breathe when I'm with you, because you taught me how.
I'm free when I'm with you, because you wouldn't have it any other way.
I fuck things up when I'm with you, because...that's what bff's do.
We fuck it up. And then we carry eachother through it.

I carry your heart by ee cummings.
i carry your heart with me
i carry it in my heart
i am never without it
anywhere i go you go,my dear; and whatever is done by only me is your doing,my darling
i fear
no fate for you are my fate,my sweet
i want no world
for beautiful you are my world,my true
and it's you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows
here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than the soul can hope or mind can hide
and this is the wonder that's keeping the stars apart

i carry your heart
i carry it in my heart

I know you don't believe me, but Time will prove me right;
I'll never be able to walk away.

mandag 24. november 2008

I will testify to love

Jeg vet ikke hvorfor, men den sangen er vakker. Greit, den har et überkristent innhold, men melodien er kjempepen, og omstendighetene rundt sangen er kjempetriste. Moduleringen er da det mest geniale.

Jeg har nå vært syk i nesten 2 måneder. Det er så lite kult som du kan få det. Jeg kan ikke svelge eller spise uten å knipe igjen øynene i smerte. Jeg kan ikke høre ordentlig, fordi jeg går konstant rundt med dotter i ørene. Hodet mitt truer hvert femte minutt med å få meg til å besvime, eller å sovne. Jeg er kjempeslapp, og tanken på oppvasken hjemme gjør ikke saken bedre.
Jeg skal være helt ærlig; jeg er dritredd for eksamen. Jeg har ikke fått lest i det hele tatt pga sykdom og KONSTANT hodepine. Det var et tidspunkt hvor jeg ikke kunne komme meg opp av senga fordi hjernen min svulmet til dobbel størrelse og truet med å sive ut øret mitt.
Men nå har jeg kommet meg til Dragvoll. Jeg skal være kjempeflink nå framover, jeg har satt opp en liten leseplan som GARANTERT kommer til å utvides. I morgen skal jeg bestille legetime, så jeg blir kvitt faenskapen. No offense...


....

Jeg savner Mia...<3

torsdag 6. november 2008

Hjemme

Sitter og hører på Høstslave-mixene.
Vi er så rå, og jeg synger som ei kråke/pinglete fjortiss. Stemmen min eier ikke timing. Verken ang dagen å bli dårlig på, eller i sangene. Jeg er alltid foran, virker det som...Men slutten på "Hvor langt du vil gå" er ikke så verst.
Men "En dag" og "Meg og deg" rocker vilt!!! Herregud, så råe vi er!

Jeg elsker dere alle sammen, my fellow band companions<3

søndag 2. november 2008

Hjem

Okey.
Jeg mistet toget. Fliiink *klappe meg selv på hodet*
Jeg har ikke følt meg så dum siden da jeg og Ragge mistet toget fra Mosjøen. Jeg er heller ikke stolt av hvordan jeg taklet det nå. Jeg fikk panikk.

Men jeg kan ikke gjøre annet enn å le av det, siden det er garantert at andre vil gjøre det:) Skulle bare ønske at jeg hadde brukt litt mer tid... men jeg skjønte helt ærlig ikke hvor jeg skulle, stasjonen har bare så mange plattformer, og jeg var på den oppgitte plattformen på det gitte tidspunktet, men neida, det toget gikk ikke videre, tenk...

Huff...jeg føler meg så dum. Ser bare for meg mammas blikk. Skulle ønske jeg hadde oppført meg mer modent, og taklet det som den "ressurssterke" personen jeg tror jeg er. Men jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv. Jeg har ikke gjort meg kjent med stasjonen, og jeg må jo ha gått feil ett sted...Jeg skjønner bare ikke hvor jeg skulle ha gått.

Nei nei, ingen grunn til å gråte over misset tog. Jeg bare venter til billettkontoret åpner, så får vi se om jeg får endret billetten min til natt-toget istedet. Håper Arnt eller Pøsle kan kjøre meg...

222 kr i drosje var totalt bortkastet. Atle, Mia og Fredrik kan finne veien, men ikke jeg, nei.

Jeg fikset armbåndet jeg fikk av Fredrik. Er visst det eneste jeg kan fikse idag.
Denne turen er jinxet...jeg bare vet det...