No pain, no gain.

Det er dager som dette som gjør at jeg hater å være jente. Jeg våkner og partiet under magen står i brann. Eggstokkene brøler av hormonene som flyter rundt i kroppen, og kvitter seg med enda et ubrukt egg. Svetten pipler, kvalmen bobler og syder, hodet er for tomt til å reagere, nevene vil knytte seg i sinne, stemmen vil rope i smerte, men ingenting fungerer. Det eneste jeg kan gjøre er å gå inn og legge meg i diamant-stilling, med magen over lårene, kanskje ta en Ibux, og håpe at jeg klarer å sovne. Klarer jeg å sove det av meg, er det verste over.

Men jeg sverger; det mannfolk som kommer til meg og sier at jeg er svak, kommer til å få seg et kraftig slag over nebbet. Jeg overlever smertetak hver ENESTE JÆVLA måned. For hva?! For at mamma en dag skal komme og si at hun ønsker seg barnebarn? For at en eller annen jævel en dag vil ha unge? Det er faktisk jeg som må bære den lille fettklumpen, det er jeg som må presse den ut, og jeg er jeg som må leve med arrene i ettertid hvis jeg ikke takler smerten ved vanlig fødsel!

Det er ikke like gøy å være jente. Flere gutter har innrømt at de er glade at de slipper det. Dere hadde aldri taklet det. Det er noe du "venner" deg til. Du vet det kommer, og du stålsetter deg. Det gjør vondt som faen, og du forbanner de som bare kjenner litt ubehag og etter to dager er det over, med hver eneste smertepint celle i kroppen din. Smerten går ikke over, men ulmer, som et sultent beist. Lar du deg knekke er du faen ikke mye til kvinnfolk. Det går over. Det ordner seg. Det eneste kjipe er hvis du går tom for *sanitetsprodukter*.

Alle jenter velger å takle det av ulike grunner. No pain, no gain.
Huff, det er hardt å være livets kilde...

What hurts the most

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har kjent henne. Men helt siden jeg la henne til på MSN har hun hatt den samme triste blomsten ved siden av navnet sitt. (U)
Hun har aldri hatt ett hjerte, en stjerne, en måne, en smiley. Bare blomsten med senkede kronblad, som en såret soldat. Helt siden den sommeren for så lenge siden har den blomsten hengt med hodet, og alle mulige slags sørgelige sub-nick har dukket opp. "Behind every girl, there's a guy who made her that way."

Hva er det som gjør så vondt? Hvem er det som har gjort henne vondt? Hvorfor går ikke smerten over? Det virker som om hun har en verkebyll i hjertet som hun ikke vil lege. Har hun ikke betrodd seg til noen, latt hjertet få blødd litt?

Hvordan har det seg at noen mennesker er født med hjerter som ikke kan åpne seg? De møter andre mennesker, deler opplevelser og minner, slipper dem inn i hjertet sitt, men slipper dem ikke ut igjen uansett hva som skjer?
Jeg lurer på om det er tilfellet med henne. Om hun har sluppet inn feil fyr, som satte hjertet hennes i fyr og flamme, men brant seg selv levende. Brenner det enda? Ingen verkebyll, men en seig flamme som slikker og svir innvendig. Som gjør en sårbar og svak, sterk og sta. Som river og sliter, biter og klorer. Som ikke lar en sove. Fordi en skal lide for sin svakhet.

"Ikke våg og elske." Kanskje det er derfor hun har blomsten på nicket sitt. Kanskje det er blomsten på hjertets grav, vissen og trist, uten håp om å gro. Fordi ingen vet at alt den trenger er vann og solskinn. Vann til å sildre gjennom arteriene og slukke brannen, solskinn for å bringe henne ut i lyset, og kanskje gi henne nøkkelen til å låse seg ut av sitt eget hjertefengsel.

Brødbaking, dassvask and other such homely uses...

Jeg har faktisk bakt brød i dag. Greit, det var fra en pose, jeg tilsatte bare gjær og vann, men jeg knadde deigen, jeg lot den heve, stekte den og puttet den i en pose etter at den fikk hvile.
DET er kjærlighet.

Mia og jeg har vasket resten av leiligheta i dag. Badene for det meste. Oppvasken er endelig tatt. Vi begynner å bli slappe igjen, og det må ikke skje. Litt ommøblering i stua og litt Poke-herjing har gjort denne dagen ganske koselig.
Jeg hadde et heftig filmmaraton i går...fra 12pm til 4 am. Alt fra "Sabrina" - Audrey Hepburn -, til "Istid" - Otto Jespersen. Gjorde nesten ingenting. Mye klassisk, "Funny Face", "Jane Eyre", "The Crow". Jeg gremmes over hvor få cinematiske klassikere som er lagret i minnebanken min.

Jeg savner Fredrik. Han liker ikke katter, så han kommer nok ikke ofte innom nå lenger. Men har er bare 10 min unna.


Jeg tenker enda på hva slags tattovering jeg har lyst på. Jeg tenker som så at jeg skal vente til jeg er 20, da har jeg tenkt lenge nok, og hvis jeg fortsatt har lyst, har jeg lov.
Jeg har et par ideer.
En, kanskje to, er absolutt: armbåndet Mia laget, og f-hullene bak på ryggen.

Kanskje en Peter Pan skygge, eller noe sånt morsomt.

Tattoveringene fra drømmen min kommer nok aldri til å pryde min altfor sensitive hud, men det var en fin drøm nevertheless.

"Beauty Still Exists", og midnattsola over Sortlandssundet, med et bilde av meg stående med ryggen til, gazing upon the horizon.

Et fuglebur med ett par fjær liggende ved siden av, og teksten Wild Bird

En vakker rød, grønn, gul og blå fønix, som reiser seg fra asken.

Når mamma og pappa går bort *bank i bordet* SKAL jeg ha minnetattoveringer. Mamma skal være engelen på apotekerglasset, pappas siluettportrett: og begge skal stå som vinger på hver sin side av enten av skulderbladene eller i nakken. Kanskje jeg skulle få laget en siluett av mamma, og hatt dem motstående som et hjerte i nakken:D

"Dæven, æ har mine øyeblikk, sa brura."

Godt med langhelg^^
(8) No eating here today, no eating here today - YOU'RE ON A DIET(8)

Where do you go?

Pappa var så snill at han laget egg og bacon til meg slik at jeg skulle komme meg opp, og begynne med lesingen. Ikke det at jeg har sovet spesielt mye, var vel rundt 6 tiden at øynene lukket seg ordentlig igjen. Knappe to timer senere var det opp og stå! Så nå er det vel ett par timer med lesing og oppgavegjøring.

I mellomtiden stiller jeg og Sister Hazel spørsmål som universet enda ikke har svart på.

Where do you go?
One Love
Your Mistake

Kylie

Jeg har aldri sett ham så full før. Det var et oppsyn uten like, visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Snøvling og glising, biting og riving var tydeligvis en form for kommunikasjon som jeg ikke forsto. Men budskapet kom godt fram; han har ikke baller til å si det han egentlig føler når han er edru, men trenger (og jeg siterer) "for mye av det gode innabords" for å si noe.
Huff...du kunne ikke bare tatt en tyggis eller noe? SPEAK YOUR MIND.

Ikke husket han noe dagen derpå. Ikke at jeg hadde forventet det heller. Jeg lurer litt på hvorfor jeg sto og jattet med så lenge som jeg gjorde. Ingenting kom gjennom uansett. Hva innbilte han seg at han kan tilby nå? Bare glem det, dude. Det er til det beste, stol på meg. Du har ikke sjangs. Jeg danser ikke for noen.

I dance for me ;D

I could never forget you, Fludiel

(8) I will remember you, and all of the things we used to do (8)

How can I forget the one human being who opened my eyes to the world? How can forget a part of myself? You're being silly and you know it. Get a grip! I could never forget you, and I hate every memory I experience without you. And most of all I'm sorry I never told you that.