Jeg vet ikke hvor lenge jeg har kjent henne. Men helt siden jeg la henne til på MSN har hun hatt den samme triste blomsten ved siden av navnet sitt. (U)
Hun har aldri hatt ett hjerte, en stjerne, en måne, en smiley. Bare blomsten med senkede kronblad, som en såret soldat. Helt siden den sommeren for så lenge siden har den blomsten hengt med hodet, og alle mulige slags sørgelige sub-nick har dukket opp. "Behind every girl, there's a guy who made her that way."
Hva er det som gjør så vondt? Hvem er det som har gjort henne vondt? Hvorfor går ikke smerten over? Det virker som om hun har en verkebyll i hjertet som hun ikke vil lege. Har hun ikke betrodd seg til noen, latt hjertet få blødd litt?
Hvordan har det seg at noen mennesker er født med hjerter som ikke kan åpne seg? De møter andre mennesker, deler opplevelser og minner, slipper dem inn i hjertet sitt, men slipper dem ikke ut igjen uansett hva som skjer?
Jeg lurer på om det er tilfellet med henne. Om hun har sluppet inn feil fyr, som satte hjertet hennes i fyr og flamme, men brant seg selv levende. Brenner det enda? Ingen verkebyll, men en seig flamme som slikker og svir innvendig. Som gjør en sårbar og svak, sterk og sta. Som river og sliter, biter og klorer. Som ikke lar en sove. Fordi en skal lide for sin svakhet.
"Ikke våg og elske." Kanskje det er derfor hun har blomsten på nicket sitt. Kanskje det er blomsten på hjertets grav, vissen og trist, uten håp om å gro. Fordi ingen vet at alt den trenger er vann og solskinn. Vann til å sildre gjennom arteriene og slukke brannen, solskinn for å bringe henne ut i lyset, og kanskje gi henne nøkkelen til å låse seg ut av sitt eget hjertefengsel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar