Wanna do bad things with you...really bad things

To filmer + en kino + en kveld = stress und pleasure:D

Først: "STAR TREK"
Sitater: "Ow! Damnit!", "I'm givin' her all she's got!"



Her snakker vi monsterkul nyfilmatisering av Star Trek - The Adventures of the USS Interprise. Chris Pine er nydelig, bokstavelig talt, som James Tiberius Kirk, og Zachary Quinto gir meg frysninger og flashbacks, som Spock. Jeg angrer virkelig på at jeg ikke gikk på do før filmen begynte, noe som følgende resulterte i at jeg ikke klarte å nyte siste delen av filmen, da jeg trodde blære mi skulle implodere. Nevertheless, Star Trek er en überkul film, PLENTY med humor, nerde-rivalisering og intelligent drittkasting, nervepirrende spenning, og ikke nok med det; Star Trek original og veteran Leonard Nimoy setter igjen sine spor i filmhistorien som framtids-Spock. Alt i alt; en fet gjenfortelling av Jim Kirks tidlige dager.





Derefter den ah, så etterlengtede; "Engler og Demoner", filmatiseringen av Dan Browns fantastiske bok.
De har kuttet veldig mye bort fra handlingen, det er i og for seg greit med tanke på at Brown har gitt dem utrolige mengder materiale og jobbe med, men ærlig talt, så har regissør Ron Howard valgt å kutte bort en del ting som fansen av bøkene, inkludert undertegnede, reagerer negativt på. Uten å spoile for mye, en av bokens viktigste karakterer er forsvunnet, fremgangsmåter, handelsesforløp er ikke korrekt i forhold til bokens diskurs. Mye som var usedvanlig spennende i boken har blitt utelatt. Men handlingen er den samme, filmen er uten tvil fantastisk laget, musikken er som vanlig 90 % av filmens vidunderlighet (in other words; FABULOUS), og Hanks briljerer som vanlig med morsomme historiske fakta og vakkert skuespill. McGregor er slående i rollen som Il Camerlingo, og fremfører en aldeles nydelig monolog foran konklavens deltagere.
Kunsten er betagende, og stemningen er til å ta og føle på. En svært underholdende film, til tross for alle de unødvendige "directors cut".

I dag er det 10 måneder (pluss minus) siden jeg tok en av mine bedre avgjørelser. Jeg er fortsatt like forelsket som jeg var i fjor sommer. Heh. Hvem skulle trodd...
Det har ikke alltid vært like enkelt for meg, jeg har tvilt, prøvd å krysse et par grenser, sort out a few kincks, men sånn kommer det alltid til å være. Og jeg innser at jo flere minutter og timer som går, jo verre blir tanken på å begynne på nytt. Bare en liten tankerekke er nok til å gi meg hjerteflimmer. Jeg elsker, og blir elsket. Hva mer kan jeg trenge :)

Eh, jo, en ting; jeg vil at min ANDRE andre bedre halvdel skal finne samme lykke.
Det trenger ikke å være Valentinsdag (les: *brekkesegspyholdefornesen) for å vise din utkårede at du er past the point of no return. Jeg nekter å la ham eller noen andre å stagnere. Jeg skal nok tøye et par grenser til de neste 10 månedene.

And BTW; New record, BOOYAH!

Right here

Hører på: Brandi - Right Here (Departed)
Leser: Stephenie Meyer - New Moon

Jeg savner dere så...når ensomheten er et faktum, like klar som nattens første pust...det er da du innser hvem man er glad, hvem som er glad i deg. Du håper at du får hikke, overtroisk som du er. Du håper at noen der ute tenker på deg, akkurat hardt nok til at du får hikke. Du bryr deg ikke om at ryggen svir og øyelokkene er tubge som bly, det er ingen som venter at du skal være opplagt når du kommer hjem. Bortsett fra en liten lodden pelsdott som hadde solgt deg for en kløpinne.

Pust. Som vanlig er det det eneste du kan gjøre. Puste.
Og håpe at morgendagen skaper mindre distanse og tid mellom deg og dem.

Cherry Lime Boom Boom

Dette har egentlig vært en kjempefin dag. Det var steikvarmt ute, sol, varm vind, og jeg tok med meg skjerf...*shame*.
Spiste is sammen med Simon, og Martin i en pause. Snakket litt med Mia på telefonen. Etter forelesning og gruppetime møtte jeg Imponerende Inger ved Domen. Hun ga meg to bokser Pure Rush...noe jeg angret på like etter.
Jeg så ham.

Jeg har ikke tenkt på ham, jeg har ikke sett ham, jeg har ikke hørt fra ham på på over 1 år. Men idag..så jeg ham. Og jeg tror han så meg. Han gjorde rett i å gå derifra.
Jeg har aldri hatt en så stor trang til å knekke nesa på noen i hele mitt liv.

Jeg ble litt satt ut, men Inger holdt meg igjen etter beste evne. Vi gikk heller og satte oss på Kafe 9 Muser, som skuffende nok ikke har noe slags gresk kunst eller mytologisk over seg. Kaffen er god, fruktsalaten er inspirerende og mektig, og atmosfæren er overall veldig god.

Tok kvart på seks bussen hjem, varmet opp rester fra gårdagens suppe, og så ringte mamma.
Hun spurte nå om ditt og datt; hvor Fredrik er (Oslo, mora er på legevakta), hva jeg skulle senere i dag (grille på Gløshaugen med Simon & Co) og litt forskjellig.

Så det ble grilling, og veldig mye kos på Gløs, før jeg måtte avslutte kvelden og hoppe på sistebussen hjem, gidder ikke å betale 60 kr for å komme meg hjem, ikke når de pengene kan gå til helt andre ting.

Så, ja. En veldig grei, fin dag.