What I want for Christmas

I want you ;)

Nord Norge

Er kommet hjem til jul. Det er kanskje den største klisjèen, men jeg merker at det er litt godt også. Det slår meg like mye hver gang jeg kommer tilbake, hvor liten byen min er. Jeg har omtalt den som en "fettplass" ved flere anledninger, og jeg må vel her ty til litt dialektoversettelse for eventuelle ikke-nordlendinger; "fettplass" betyr her ikke en plass hvor det finnes mye...vaginaer på display, for å si det rett ut. Når en nordlending sier "fette bra", eller "fette dum", har "fett" ingen vulgære konnotasjoner. Det betyr heller fett i en sørlig forstand, som i "fett, ass!". Min bedre halvdel og jeg har fått en del sære blikk når vi har breiet ut dialekta vår i Trønderlag, og nå har det blitt gjort klart for oss nøyaktig hva folk har reagert på.

Beklager, vi er ikke så vulgære :P eller, jo, vi er det, men ikke i dette henseende. Vi bruker ord som satan, hora, kjærring, kuklæst, majnskiit, fettskjit, fetta, og styggsvartsatan, men fordi det har gått inflasjon i disse ordene, har de rett gått hen og mistet sin betydning. Jeg har blitt kalt hore av mine beste venner, ikke fordi jeg har vært sjenerøs med flere av det motsatte kjønn, men fordi det har blitt et affekt-ord, et ord som blir hylt ut uten at det er ment som fornærmende, degraderende, slemt eller ondskapsfullt. Jeg tar meg heller ikke nær av det når mine "landsmenn" sier det, da jeg er ganske immun mot slike kommentarer. Extensive exposure will do that to a person.

Jeg tar meg heller nær av ting som går på det...karaktermessige, kan vi si. Ytringer som "du er ei kaldhjerta kjærring" gjør mye mer skade. Men that's Nord Norge for ya. Her kaller vi hverandre for helt andre ting enn det som faktisk gjør skade. Jeg kan godt sitte i en forsamling hvor alle spyr ut eder og galle som går på min mangel av fysisk attraktive attributter, min manglende evne til å spre beina mine for gud og hvermann, eller rett og slett av jeg er dum, blond, mangler analytisk evne. Bring it, mammadalter, jeg har da for faen vært ute for verre :P

I nord blir en meislet. I nord blir en glad i mørket, nordlyset, stjernene, midnattsola og sykkelturer i det grønne. I nord blir en trakassert, slått ned, mobbet, man blir møkke dritings, ensom, aggressiv, utstøtt og håpefull.

Jeg har blitt spurt av en inder om vi ikke blir deprimerte av all den mørketida. Hvordan i alle dager overlever dere i totalt mørke, for så å ha dager og netter som er opplyst av sola? Nei, si det. Vi er vant med det. Vi overlever det meste. Vi har vokst opp i et utsatt miljø, og selv om jeg har vært så heldig at vi har hatt flere tilbud til ungdommen, har det ikke alltid vært nok. Mange bukker under. Men de fleste finner lys selv i mørketida og alle klarer for søte å kjøpe seg mørke gardiner og persienner til sommeren kommer. Vi kan overleve det meste. Her i nord, hvor troll, tusser, tomter og mørkemannen lever sammen i en vaklende balanse. Ikke noe en kopp kaffe ikke kan fikse.

God jul, alle sammen. Måtte den bli fredelig og varm, full av musikk, åpne blikk og ærlige smil. Vi sees ;)

Hentet fra http://www.zu.no/wip4/nordlys-over-blaabyen-sortland/uid.epl?pid=21458&s=old&uiid=21527

East Coast Britain in five days

I remember when I was about 12 and my dad went gallivanting across the North Sea to the United Kingdom of  Great Britain, and I remember how jealous I was. He did bring me "The AristoCats" in English, so I forgave him. Now, ten years later, I'm here for the first time. And it is magnificent. I mean, it's not life-altering, or mind-blowing (the food certainly isn't), but the experience, the countryside, the sights, the smells, the people and the air makes me fall in love with this island. So far, I've seen a tithe of London, and I'm excited about going back in the new year with my best friend. I don't care too much for the crowds, but the tube-stations, the maps, the little shops, the streets, the bridges, the lighs and the Italian restaurants...I love them. I even saw a blue police box outside Earl's Court tube station, and I regrettably was beyond extactic with my finding. The living areas of Earl's Court are not impressive (well, frankly they ARE, I mean the houses are grand and majestical in their own way), but the streets are...deserted, and lifeless. The leaves in the streets are more lively. But all that changes the minute you step out of the living/hotel areas, and into the main streets. People everywhere, going anywhere and nowhere. I loved taking the Piccadilly line into the city center and just walking around, seeing the Tower Bridge, Cleopatra's obelisk-thingy, the Traitor's Gate, Covent Gardens with a 12 m green reindeer out back, Christmas tree decorations the size of a small camping-wagon hanging from the ceiling, and the mandatory 2 PM beer at the White Lion. We got a bit lost along Tooley street, but quickly found our way back to good ole Earl's Court.

I finished reading "The Towers of Midnight" on the plane to Gatwick, and now I'm reading Neil Gaiman's "Neverwhere", which is all to appropriate.

After two nights in a pathetic, and somewhat amusing excuse of a hotel (breakfast was served in a brown paper bag. I'm just saying..), we took the tube to King's Cross Station, and from there the 11:00 train to York. The taxi-driver reminded me of Jasper from Disney's 101 Dalmations, he was very nice and accomodating. That day was spent shopping with my mother-in-law, taking loads of pictures and meeting up for dinner. I tasted my first ever Yorkshire pudding. It tasted like fluff. We slept soundly and awoke with only half hour left until they finished serving breakfast.

Freddy and I spent the day walking about the town. The first bit was boring, again, it was in a living area, nothing special happening, but then we walked along the city walls, and that was very cool. We could see far across the rooftops, and the quaint houses with the top windows poking out through the ceiling. We saw the trainstation from whence we came, we saw several bridge guard houses/coffeeshops, we had afternoon tea at the York Cocoa House, and walked through the many shopping streets.
Suddenly there was a massive crowd outside a Pizza Express; the Coca Cola truck!!! We didn't get to see all of it, but we saw some :P

These last few days have been amazing. Tomorrow it's off to Edinburgh for more shopping, more pubs and Andrew :D

Ønskeliste

Sko hatj mæ slik en fud professor!

Sapfo anno 2011

"Sapfo" 1877 av Charles-Auguste Mengin

Sapfo (ca. 600 f.Kr) er kjent for sitt sterke lyriske jeg, den erotiske trekant (jeget i diktet som iaktar kjærlighetsobjektet i samtale med en annen) og kjærlighetssyke. Det blir sagt at hun kastet seg utfor en klippe, da unggutten Faon ikke gjengjeldte følelsene hennes.

Ifølge "Verdenslitteratur - Den vestlige tradisjonen" gjenskaper hver tidsalder sin egen Sapfo. Jeg har ikke det beste eksemplet på det, jeg mener ikke at Plumb er min ide av vår tids Sapfo. Jeg bare så maleriet i boken samtidig som den sangen kom på Spotify. Det er noe illevarslende og enigmatisk med settingen og posituren hennes. Kanskje er dette klippen hun kaster seg fra? Er det her hun kommer for å tenke? Eller er det her hun skifter ham, og trer inn i en ny skikkelse?
Uansett hva som foregår, fargebruken og øynene hennes gjør dette maleriet hypnotisk.

I like it.
Dunkle toner som passer perfekt sammen med den gryende adventstiden og en chai latte.

Home is where you make it

Det er til tider utrolig hvor små detaljer som skal til for at en føler seg litt mer hjemme, eller at hverdagen går rundt.

Jeg merket at det var godt å komme tilbake på universitetet, selvom jeg bare hadde gått glipp av èn forelesning. Likevel følte jeg at PaulaToget kom tilbake på skinnene bare ved å være på campus, og være produktiv/jobbe med stoffet. Jeg liker ikke å ligge etter, og jeg skal bruke tiden godt fremover. Når stipendet endelig kommer, skal nok resten av pensumet finne seg godt til rette i den improviserte bokhyllen min (les: i stabler på gulvet). Det er bare noen småting igjen i leiligheten, så kan jeg med hånden på solar plexus si at vi er hjemme. Det er en jøvlig god følelse. Fredrik og jeg har omtrent sittet på vent for å få leiligheten vår i halvannen måned, og endelig har vi kommet oss innenfor dørstokken. Vi flyttet inn mandag 3.oktober. Etter det har det nesten gått slag i slag

Vi har kommet oss i hus, vi har skaffet nesten alt av hvitevarer (Fredrik vil fremdeles ha tørketrommel), vi har storhandlet og fyllt opp fryseren med alt fra fiskepinner til kanelboller. Vi begynte å vaske tøy på mandag, og da mener jeg ALT av tøy; sengetøy, klær, handduker, kopphandduker, og pledd, og vi er enda ikke ferdige. Hvorfor? Fordi de stinker død og helsevesen, THAT'S WHY. Vi har snart brukt opp ene dunken med vaskemiddel, og vi måtte "resirkulere" flytteeskene til oppbevaringsesker til det uvaskede tøyet xD  Så for å drukne følelsen av fløh hver morgen når jeg ser resten av skittentøyet, har vi kaffetrakteren, og en utrolig kjekk kaffe krukke jeg fant på Fretex. Mmmm, Fretex<3 

I tillegg har jeg fikset kommoden min med te-brett. Tid for kos sammen med Goethe, Molière, Vergil og utallige diktere hvis navn jeg ikke kan nedlate meg til å legge frem.

Black Coffee from HELL!!

 Time for tea c",)

My haunt.

Freddy spiller Killzone 3

Så, mens jeg venter på at sengetøyet tørker, skal jeg vaske MERE klær, kjøpe og lese mer pensum, bake kaker, se Jarle Bernhoft på lørdag og "The Black Rider" neste helg, og invitere jenter i klassen min på te-party.
Oh yeah. Allmenn-litteraturvitenskap-Girls-Gone-Wild!

Excuse my spittle, but I can't stop drooling..

Jeg haaaar så lyyyst på denne lær satchelen fra Bohemia...*hjertesukk*

Leather Satchel Bag 15'' Purple <3

Ønskeliste for Høst/Vinter 2011

Jess, jeg er en Gleek, og jeg ser ikke så mye galt i det.

Jeg gleder meg over at det begynner å bli kaldere ute, fordi da kan jeg dra fram min fantastiske Skøyte genser kjøpt på Tante Isabel i Drontheim. Den er myk og varm. That's enough for me. Jeg kunne tenkt meg denne Vila Cherie kardiganen, men den er ikke nødvendig for humøret mitt. Jeg ønsker meg flere par med OTK-strømper (det er Over-The-Knee strømper for uinvidde), rett og slett fordi en strømpebukse ikke er nok. Disse fra Dreamsocks.com er ganske fabelaktige.

Harlequin. Mmm <3

Enkelhet og funksjonsbevisste.

Extravagantly opulent. I lub dem.

I'm strangley attracted to you, d'you mind?

Ekstremt tiltrekkende farge..

Denne spiller på alle mine hjertestrenger. Klisje, gå og heng deg, this is for real.

Yeah. Over ut og kaffegrut.

What's in my bag?

Jeg er ganske fascinert av vesker. Jeg vet ikke hvorfor, siden de er det mest upraktiske daglidagse bæringsalternativet som finnes. Små vesker er greit nok, med nok plass til nøkler, lommebok/kortholder, mobil, muligens solbriller/vanlige briller. Store vesker er en fallgruve. Hver gang jeg må grave nedi den harde lærvesken min fra 70-tallet, kan jeg høre kjæresten min le av meg, og klappe seg selvtilfreds på lommene sine.

Anyhoot, her er hva jeg har i det som for tiden er yndlingsvesken min; mammas gamle studentveske fra 70tallet, eller deromkring.


- Mobil
- Nøkler
- Kindle, jeg må ha bøker i tilfelle jeg må vente på noen/noe (jeg måler alltid veskene mine etter Kindle-regelen: Får jeg plass til Kindlen i denne?)
- Penal
- Skrivebok
- Reisesykebånd
- Lipsyl/leppestift
- Hårstrikk/klipe/hårnåler
- Lommebok
- Solbriller
- En eller annen biblioteksbok

hmm. Ja, det var vel det mest.

Over ut og kaffegrut.

Trangen til å vokse tettere sammen.

Jeg har lest et par innlegg på PIAHYSJ.com, og jeg sier meg hjertens enig i mange av kommentarene som stadfester at hun skriver bra. Jeg skriver dette som en langdryg og total unødvendig kommentar på en av tekstene hennes.

Hvorvidt mennesket er et polygamt eller monogamt vesen har jeg egentlig ikke noe klart personlig standpunkt på. Jeg har sett og erfart tilfeller av begge, hvor det ene fungerer best i en gitt situasjon, og ikke en annen. Jeg observerer i slike situasjoner menneskets evne til å adaptere seg, forme seg etter hendelser i et over-optimistisk forsøk på å få noe til å fungere, være det et forhold, noe på si, en gang imellom eller for første gang.

Jeg tror ikke på kjærlighet på første blikk, til tross for hva dagboken min fra 9.klasse sier. Jeg tror derimot på biologisk tiltrekning. Jeg vet at det finnes en kjertel i min fabelaktige hjerne som skiller ut endorfiner og serotonin når jeg (jeg, spesifikt) er i nærheten av en blond mann, gjerne med sjeggvekst, brede skuldrer, smal midje, grove hender og et sjenert smil. Da vet jeg at disse hormonene skilles ut fordi min fabelaktige hjerne da prøver å overbevise libidoet mitt om at dette mannlige eksemplaret kommer til å gi meg sunne og fysisk tiltrekkende avkom. Denne prosessen tror jeg helhjertet på. Men jeg velger å overse hjernen min i tilfeller hvor overnevnte overbevisning gjelder en annen enn samboeren min. Jeg velger å leve monogamt, fordi alternativet gjør meg svett bare ved tanken. Tanken på å skulle tilfredstille flere partnere intimt, intellektuelt, økonomisk, sosialt, asosialt, gastronomisk, estetisk osv osv, skyver øynene mine i kryss, presser frem en lett hodepine og et heftig ønske om å grave meg ned som hermitt.

Jeg føler at et menneske er nok, og kan så og si være enig med Platon. Jeg kan hengi meg i det luftslottet, ikkeno' problem, av den enkle grunn fordi det ikke er et rosarødt luftslott det er snakk om. Hverdagen bryter inn i romantikken titt og ofte, økonomiske skjær oppstår i en ellers speilblank sjø av hengivne blikk. . Man er sammen med et annet menneske, en krangler, er uenige, men så lenge lysten til å skvære opp fremdeles er tilstede, har man ingenting å bry seg om. Man kommer over en terskel på et ubestemt tidspunkt hvor en kanskje spontant, oppdager at "this is my life, and I like it". Hverdagen er ikke rutine, men noe koselig, og hvis det ikke dukker opp litt tornekratt i drømmehagen, så er ikke forholdet virkelig i min bok, det er ikke håndfast på en måte. Hvis en bare seiler forbi uten å møte ett eneste skjær, sjømonster eller slag av hypotermi, da går mine varselklokker amok som et diskotek. Livet er ikke rosenrødt, ingen forhold kan være A4, folk føkker opp, gjør det godt igjen og sååå havna vi fylla nok en gang, hei skål! Platon kunne ha nevnt et vesentlig moment i sitt vakre luftslott; at vi er bare mennesker. Vi er svake, patetiske til tider, og de fleste anser tanken om å bli elsket som det ultimate velbehag, mens andre syns det er tipp topp å stå på egne ben, bære uavhengig av emosjonelt kliss og konvensjonelle samliv. Dem kan jeg meget godt empatisere med. Men på bunnen av kynisismen, kvinnehatet, mannsjåvinismen, rødstrømpefaktene og shotene, så søker mennesket som av evolusjon er flokkdyr sammen, mot varme, trøst og familie. Hvor man velger å lete/finne det, er opp til hver enkelt. Sluttstreken er at alle gjør det. Vi leter, vi finner, vi mister og taper. Det roserøde luftslottet er en fin ønskedrøm i sistnevnte tilfelle, og kanskje det var nettopp derfor Platon ga oss håp; om å finne nøyaktig det vi leter etter, den manglende biten av oss selv som vi kanskje aldri innså at vi hadde mistet. Før nå.

I slike diskusjoner trekker man frem figurer som Samantha Jones og Charlie fra Two and a half Men. Jeg skulle gjerne likt å sett dem møttes. Kjenner jeg dem riktig, hadde de nok tatt en Platon, og smeltet sammen ved hofta, før de mest sannsynlig hadde gått sine egne veier igjen. Ah, you can't mess with free will.

I was your silver lining by cassirin featuring cotton skirts

The Blues & Grays by dontstopmenow103 featuring a gray shirt

Amorphis - Silver Bride oppdaterer deg

Jeg begynner å få litt orden på ting.
Med orden mener jeg at jeg i hvert fall har fått lagt inn musikk på minnekortet, ordnet forelesningsnotater på Kindlen, og kjøpt nytt garn til Annas pulsvanter :P

Kaizers billett er kjøpt og signatur er anskaffet ;D søker som dirigent i Djevelens Orkester <3

Har ENDELIG kommet igjennom "The Fires of Heaven", og begynt på "Lord of Chaos".
OBS; WoT SPOILER for uvitende:
jeg fikk meg seriøst en nummen støkk på slutten, like før Rahvin møtte sin endelikt. Jeg forbannet Jordan i hans grav ett lite øyeblikk, men trakk det tilbake omtrent like etterpå :P Du tar bare ikke livet av karakterene dine på den måten...Rowling kan gjøre det, men ikke deg da, snille Bob!

Har fått strikkedilla. På ca 1 og en halv måned har jeg strikket fem skjerf, ett par pulsvarmere, (to på vei) og to poser til Kindle. Jeg så DEN flotte jakken på Jens Hoff..det er fullt mulig at jeg kjøper garn + oppskrift, og tar den med hjem til påske for å få hjelp av mine Overordnede og Høyst Vitende Mødre.

And btw, dette er en most awesome site :D

Over ut og kaffegrut ;)

Tom Waits - soothes your aches and your sorrow

You haven't looked at me that way in years
You dreamed me up and left me here
How long was I dreaming for
What was it you wanted me for

You haven't looked at me that way in years
Your watch has stopped and the pond is clear
Someone turn the lights back on
I'll love you 'til all time is gone

You haven't looked at me that way in years
But I'm still here

<3>