Sapfo anno 2011

"Sapfo" 1877 av Charles-Auguste Mengin

Sapfo (ca. 600 f.Kr) er kjent for sitt sterke lyriske jeg, den erotiske trekant (jeget i diktet som iaktar kjærlighetsobjektet i samtale med en annen) og kjærlighetssyke. Det blir sagt at hun kastet seg utfor en klippe, da unggutten Faon ikke gjengjeldte følelsene hennes.

Ifølge "Verdenslitteratur - Den vestlige tradisjonen" gjenskaper hver tidsalder sin egen Sapfo. Jeg har ikke det beste eksemplet på det, jeg mener ikke at Plumb er min ide av vår tids Sapfo. Jeg bare så maleriet i boken samtidig som den sangen kom på Spotify. Det er noe illevarslende og enigmatisk med settingen og posituren hennes. Kanskje er dette klippen hun kaster seg fra? Er det her hun kommer for å tenke? Eller er det her hun skifter ham, og trer inn i en ny skikkelse?
Uansett hva som foregår, fargebruken og øynene hennes gjør dette maleriet hypnotisk.

I like it.
Dunkle toner som passer perfekt sammen med den gryende adventstiden og en chai latte.