Moon River

Julaften.
Det har vært en fin og rolig kveld. Helt ærlig. Jeg hadde på meg den svarte "gudinne"-kjolen min, ny-skoene, og et høyst upassende hårbånd. Men jeg så da okey ut. Klarte ikke å holde meg alvorlig på et eneste bilde, dog...
Vi har sett mye film, tok opp Grinchen bl.a. I tillegg er denne dagen (eller kvelden) en milepæl i min filmatiske historie; jeg har sett "Breakfast at Tiffany's" for første gang. Shocker, I know. Fine Cat...

Nå tenkte jeg å legge inn gavelisten min, sånn at jeg husker å skrive takkekort senere (sier vi, det er egentlig for min egen hukommelses del...)

Pappa

• Skriveprogram
• The tales of Beedle the Bard

Mamma (Praha-nissen)

• Oppskriftsbok
• Dessert-kalender
• Kopp med de første taktene av "Für Elise"
  
• Nemi-kalender

Haakon

• Parfyme og body spray
  

Bestemor

• Votter og hals<3<3<3<3<3<3>
• 400 spenn
  

Tante M/Bøhæringan

• Skaldens Skrulles fortellinger
• Nemi-kalender
• Black Design uro

Jorid

• Skjerf

Jorunn

• Rosa håndkle

Elvenes

• Blå ulvang sokker

Arendal

• Kari Traa pannebånd
  

Jeg skriver inn når jeg kommer på ting...
Hvorfor husker jeg aldri hva jeg skal gjøre på internett???

Time will verify what you already know

Erstattet. Det er det som er the aftermath. Plassen min bare glir bort. Men, herregud, Kathinka er en bedre sanger enn meg...ufattelig mye bedre. Men tanken på at hun skal synge mine sanger...det svir i brystet. Jeg skjønte at det ikke ville fungere, langdistanseforhold gjør sjelden det, uansett kaliber. Kommunikasjon er ikke Sortland-barns sterkeste kvalitet. Det er greit, jeg vil ikke at bandet skal lide pga min ikketilstedeværelse. Men...det hadde vært kjekt å fått beskjed. En heads-up. Et hint.

Er bare forvirret.
Telefonen min er medskyldig i alt dette rotet. Høh. Grunn nok i seg selv til å anskaffe en ny. "Det høres ut som dere trenger en lang prat og en kasse øl." Genial plan, mamma. Kyssesyke, remember?

Har lyst til å gråte, men jeg får meg ikke til det. Kanskje det er kroppens måte å si at "nå er det nok". Jeg føler at det er delvis min skyld. Jeg må jo åpenbart ha gjort noe. Men fäglarna vet at jeg ikke har peiling. Jeg aner ikke. Jeg var ikke forberedt på å se ham så fort...og nå...kommer jeg ikke til å ha sjelefred før det er gjort. Hvorfor pumper andrenalinet så fælt? Hvorfor alle disse skyggene? Hvorfor dette endeløse tomrommet?

Jeg klarer ikke å være sterk for meg selv lenger. Det er en annen hjertemuskel som trenger en ekstra pumpe. Jeg har ikke styrke igjen, verken fysisk eller psykisk. Men det jeg har går til den som trenger det mest. Alt jeg kan, er å snakke. Men øla kommer ikke på tale.

Paramore

Det er noe med rødhårete jenter som synger i band:P

Paramore<3

Bly

Soundtrack: En dag - Høstslave
Jeg kaldsvetter. Klarer ikke å tenke. Klarer ikke å føle. Klarer bare å høre.
Hodet svimler, eksploderer. Jeg vil bare besvime. Alt annet enn denne numne smerten. Tårekanalene mine har for en gangs skyld blitt koblet fra.

Hjertet mitt brister. Sjelen brenner uten stopp...Befri meg, noen. Hvemsomhelst...

Jeg har aldri fått så vondt av å høre min egen stemme. Det er selvpining på høyeste hold. Jeg klarer ikke å høre på, klarer ikke å skru av. Klarer ikke å IKKE høre hvor bra vi er. Klarer ikke å gi slipp. Det er som bly i magen, lenket fast rundt hjertet mitt. Musikken ryster grunnvollene mine, og dundrer i resonanskassen.

Jeg klarer ikke å slippe. Jeg klarer ikke å gi opp...

Be divine

Tilgivelse. Du vil ha min tilgivelse. Men vet du hva? Jeg er ikke i stand til å tilgi deg. Ikke nå. Ikke deg. Ikke det du har blitt.

Jeg kunne ha tilgitt han du var for 2 år siden. Men denne...karakteren du har blitt nå? Jeg kjenner ham ikke, og jeg kan heller ikke tilgi ham. Jeg aner ikke hvem du er, og hva faen jeg har gjort deg. Hadde du ment det, så hadde du ringt meg, sendt meg et skriftlig brev, SNAKKET TIL MEG ANSIKT TIL ANSIKT. Da hadde jeg kanskje vurdert å hørt på deg. Men hvis du er så desillusjonert at du tror at du bare kan sende en melding og be om tilgivelse etter det lille sirkuset du laget, er du dummere enn jeg trodde. En liten SMS kommer aldri til å være nok til å få meg til å stå på scena sammen med deg igjen.

Du ga ingen tegn på at du hadde noe imot meg. Og så PANG. Ingenting. Men du sa derimot en ting. Og det var dråpen som fikk tålmodigheten min til å renne over. Forbanna løgner. Og på toppen av det drar du Mia med ned i sluket! Satan, jeg var så sint på deg at jeg kunne ha trødd alle bassene dine ut av vinduet og ut i elva!! Nå er jeg bortimot så likegyldig til om du "lever" eller "dør". Tilgivelse? Tror du virkelig at jeg har såpass til overs for deg? Du aner ikke hva jeg gikk igjennom for å holde på den forpulte "hemmeligheten" din! Du fikk meg til å lyve ham rett opp i ansiktet, og det kommer jeg aldri til å tilgi megselv for.

Om du virkelig hadde lyst til å beholde vennskapet vårt, så hadde du lagt litt mer innsats i det. Du kan ta den tamme unnskyldningen din, og ta tilfart til helvette hvis det er sånn du vil ha det. Du har "sagt" at du ikke vil ha meg i livet ditt, da skal du få juleønsket ditt oppfylt. Happy fucking Christmas!

Aner du hva du faktisk gjorde mot meg? Og hva har Mia gjort deg? Hvilken rolle spiller hun i dette idiotiske spillet ditt? Hva har vi gjort? Vi flyttet, ja, men herregud, hadde vi visst at hele linja og vennskapet vårt skulle gå til helvette.. Er det seriøst så vanskelig å snakke med hverandre? Har du ikke lenger nok sosiale kunnskaper til å skjønne at hvis at du ikke forteller oss hvordan du har det, så kan vi heller ikke gjøre noe med det! Hadde du fortalt meg at du ikke ville se meg, eller snakke med meg igjen, hadde jeg forstått det. Jeg hadde akseptert avgjørelsen din. Jeg hadde latt deg gå.

"Hvis du kan tilgi en forvirret tosk". Hah. Det var da en sabla underdrivelse.
En forvirret tosk kan jeg tilgi.

Men ikke deg.

Superhuman

Gode nyheter bare triller ut av folk som perler på en snor, gjør de ikke? Først får jeg vite at hele den gamle verden min har gått opp i røyk, og nå har jeg fått kyssesyke. Eller, jeg har ikke fått det, jeg har HATT det en stund nå. Som om jeg ikke var pissed nok på legen som det var.

Hvorfor fikk jeg Mia til å drikke av isteen min..? Hun kommer til å drepe meg, etter at jeg har tatt selvmord, selvsagt. Helvete, dette er det mest ubeleilige...det mest teite...det verste som kunne skjedd akkurat nå. Jeg håper bare at du er så guddommelig som du påstår, at immunforsvaret ditt kveler dette med en gang. Jeg vet det er min egen feil, men jeg blir så svak rundt deg. Jeg kan være så sterk som bare det for deg, men du gjør meg helt sykt svak... Jeg klarer ikke å si nei, jeg kan ikke si nei, det blir feil. Alt er så naturlig.

Jeg føler meg helt overmenneskelig når du omfavner meg, som om jeg kan kollapse og løpe maraton på en gang. Akkurat nå vil jeg bare kollapse og gi opp. Fordi jeg vet at du vil ta imot. Men du kommer til å tvinge meg framover. Jeg får ikke lov til å gi opp.

Every minute I'm with you I feel like I can do anything.
You changed my whole life
Don't know what you're doing to me with your love
I'm feeling all superhuman, you did that to me...

Tar du meg imot...? ;'(

Disturbia

Welcome to the suburb of Screwupville. Population: 1, with more to come. A LOT MORE.

En ting er å lyve for meg, for å holde noe skjult. Men å lyve for meg for å gi meg dårlig samvittighet? Hvor åndsvak går det ann å bli? Men jeg holdt på "hemmeligheten" din, til og med fra ham som trengte å høre den mest. Og han forsvarte your sorry ass! Det knuste hjertet mitt da jeg fortalte ham det til slutt, men skjebnen var ikke helt ferdig enda. Neida, det viste seg at det som hadde gått og gnagd rundt omkring hjerterota og sjelen min, som hadde stukket i brystet hver gang han snakket om henne, det som jeg visste ville knuse ham, var bare løgn. Og jeg trodde på den. Jeg kan ikke benekte det, selv om jeg ville. Tilgi meg, Sylvia.

Det finnes ikke noe større lavmål for deg nå, gjør det? Du tror virkelig at den eneste retningen du kan gå er nedover. Eller, hva vet jeg? Du sa ikke étt oppriktig ord til meg mens jeg var der. Jeg vet da faen hvordan du har det. Du sa aldri noe til meg. Men jeg hadde ikke trodd at du skulle starte en kampanje mot meg. Ble smerten for mye for deg? Ble tanken på meg "for mye" for deg? Velkommen til verdens største bitch; kjærlighet. Det finnes ikke noe vondere enn det, og det burde jeg vite.

Jeg burde skjønt at noe var galt. Det kunne ikke bare være en liten depresjon som kunne gå over. Det måtte være noe større, noe overkonsumerende, noe så stort og skremmende at det har overtatt deg helt... Det har slipt bort hvert fnugg av anstendighet og ærlighet ut av ryggmargen din, det er et under at du fortsatt kan stå. Frykten og facinasjonen for mørket har fusjonert seg med noe mer diffust, en tåke av "filosofiske, gjennomtenkte tanker med fast grep om det som er virkelig."

ATSJHOO! Beklager, du vet jeg er allergisk mot idioti.

HVEM TROR DU AT DU ER? Jeg vet ikke hvem du er lenger. Jeg vet ikke hva du er en gang. Men du er I HVERT FALL ikke min venn. Du er ikke gutten jeg kjente, som jeg var glad i.
Jeg vet ikke hva du holder på med, og jeg vil ikke vite det. Du vet helt sikkert hva du gjør. Host. Bare fortsett ned din sti, så går jeg ned min. Måte Gud forby at de noensinne krysses. Tro meg når jeg sier at du har sagt dine siste ord til meg.

Jeg har bare ett oppriktig ord igjen til deg, gamle venn, hvorenn du er -

Farvel.

And to think, I cried for you

Jeg er lei av å bli løyet til.
Jeg tolerer ikke at noen sier at de er glad i meg, men mener det ikke .
Er jeg falsk? Har jeg løyet for deg?
Jeg har aldri gitt deg slike løfter.
Jeg hadde aldri trodd dette om deg.

Jeg er kanskje svak, men du har dukket under for lenge siden.

Her beauty and the moonlight overthrew me

Music brings out the things in my heart I thougth I could hide. And yet here are my tears spilled over a growing pile of tissues. Five for Fighting, Avenged Sevenfold, Tobias Sammet, Tori Amos, Phil Collins, ShineDown, Yellowcard, , Eric Clapton, Rob Thomas, Snow Patrol, Vamp, Jeff Buckley, John Mayer...Rascall Flatts, of all things...Stage Dolls, and of course; Goo Goo Dolls.

I miss her, so god-damn much. I'd give anything to see her smile again. I'd do anything to hear her voice in unison with mine, laughing, singing...crying. She is so beautiful. And I can't stand looking at her picture, and knowing she's not just a quick run away. Netherland...what was she thinking..?

I miss you too, my dearest friend. You remember what I told you about the window? The next night; I wasn't scared. I didn't hear anything. I still couldn't sleep, 'cause of the heat, but I was not scared. Beacause you knew. And for a moment, I'm not scared.
You know what happens when you're not here? I die. I'm dying. Something or someone is driving a knife painfully slow through my heart, and you're the only one who can pull out that knife. Because you're the sweetest heartache I've ever felt. Nobody breaks my heart, showers me in sweet agony, like you do. Hearing your voice subtly despairing over the phone about your mother, your family... If the world were to freeze for only a moment, and absolute silence existed, the aching...the pain I feel for you in my heart, would be overwhelming and deafening. And I actually pray for better days, I pray that someday they'll come to their senses, and ackknowledge their crime; making you feel like you're the only-est one, in the whole wide world. And I can't put my arms around you. Because you're not used to it. Clapton ask an excellent question; Would it be the same if I saw you in Heaven? After tonights episode of "Sex and the City" I can't help but wonder; What if I never met you? Whatever would I have done?

I breathe when I'm with you, because you taught me how.
I'm free when I'm with you, because you wouldn't have it any other way.
I fuck things up when I'm with you, because...that's what bff's do.
We fuck it up. And then we carry eachother through it.

I carry your heart by ee cummings.
i carry your heart with me
i carry it in my heart
i am never without it
anywhere i go you go,my dear; and whatever is done by only me is your doing,my darling
i fear
no fate for you are my fate,my sweet
i want no world
for beautiful you are my world,my true
and it's you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows
here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than the soul can hope or mind can hide
and this is the wonder that's keeping the stars apart

i carry your heart
i carry it in my heart

I know you don't believe me, but Time will prove me right;
I'll never be able to walk away.

I will testify to love

Jeg vet ikke hvorfor, men den sangen er vakker. Greit, den har et überkristent innhold, men melodien er kjempepen, og omstendighetene rundt sangen er kjempetriste. Moduleringen er da det mest geniale.

Jeg har nå vært syk i nesten 2 måneder. Det er så lite kult som du kan få det. Jeg kan ikke svelge eller spise uten å knipe igjen øynene i smerte. Jeg kan ikke høre ordentlig, fordi jeg går konstant rundt med dotter i ørene. Hodet mitt truer hvert femte minutt med å få meg til å besvime, eller å sovne. Jeg er kjempeslapp, og tanken på oppvasken hjemme gjør ikke saken bedre.
Jeg skal være helt ærlig; jeg er dritredd for eksamen. Jeg har ikke fått lest i det hele tatt pga sykdom og KONSTANT hodepine. Det var et tidspunkt hvor jeg ikke kunne komme meg opp av senga fordi hjernen min svulmet til dobbel størrelse og truet med å sive ut øret mitt.
Men nå har jeg kommet meg til Dragvoll. Jeg skal være kjempeflink nå framover, jeg har satt opp en liten leseplan som GARANTERT kommer til å utvides. I morgen skal jeg bestille legetime, så jeg blir kvitt faenskapen. No offense...


....

Jeg savner Mia...<3

Hjemme

Sitter og hører på Høstslave-mixene.
Vi er så rå, og jeg synger som ei kråke/pinglete fjortiss. Stemmen min eier ikke timing. Verken ang dagen å bli dårlig på, eller i sangene. Jeg er alltid foran, virker det som...Men slutten på "Hvor langt du vil gå" er ikke så verst.
Men "En dag" og "Meg og deg" rocker vilt!!! Herregud, så råe vi er!

Jeg elsker dere alle sammen, my fellow band companions<3

Hjem

Okey.
Jeg mistet toget. Fliiink *klappe meg selv på hodet*
Jeg har ikke følt meg så dum siden da jeg og Ragge mistet toget fra Mosjøen. Jeg er heller ikke stolt av hvordan jeg taklet det nå. Jeg fikk panikk.

Men jeg kan ikke gjøre annet enn å le av det, siden det er garantert at andre vil gjøre det:) Skulle bare ønske at jeg hadde brukt litt mer tid... men jeg skjønte helt ærlig ikke hvor jeg skulle, stasjonen har bare så mange plattformer, og jeg var på den oppgitte plattformen på det gitte tidspunktet, men neida, det toget gikk ikke videre, tenk...

Huff...jeg føler meg så dum. Ser bare for meg mammas blikk. Skulle ønske jeg hadde oppført meg mer modent, og taklet det som den "ressurssterke" personen jeg tror jeg er. Men jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv. Jeg har ikke gjort meg kjent med stasjonen, og jeg må jo ha gått feil ett sted...Jeg skjønner bare ikke hvor jeg skulle ha gått.

Nei nei, ingen grunn til å gråte over misset tog. Jeg bare venter til billettkontoret åpner, så får vi se om jeg får endret billetten min til natt-toget istedet. Håper Arnt eller Pøsle kan kjøre meg...

222 kr i drosje var totalt bortkastet. Atle, Mia og Fredrik kan finne veien, men ikke jeg, nei.

Jeg fikset armbåndet jeg fikk av Fredrik. Er visst det eneste jeg kan fikse idag.
Denne turen er jinxet...jeg bare vet det...

Hjem, hjem der jeg boooor!

Hoho! Til helga kommer den store overraskelsen^^

Før det har jeg exphil, språkferdighet, maskeworkshop, kostymeball og taxipenger å tenke på:P

Fant en profil på nettby; en ung gutt er savnet. Og da mener jeg SAVNET. Venner og familie, til og med folk som ikke kjenner ham har bombadert gjesteboka og helt sikkert innboksen med hilsner, ønsker og bønner om at han skal komme trygt hjem. Vet ikke hvem jeg syns mest synd på; de som er etterlatte, eller ham selv når han kommer hjem og kanskje logger seg på, og får å se hvor mange som var bekymret for ham.

Her er en sang til alle som trenger å finne veien hjem


Brother Bear - Feels Like Home

Learning how to smile again
Free to show my heart
Knowing I can face the things
That used to seem too hard

I look inside your eyes and see
A different part of me
Of what I didn't know I want in life
You're everything I need

So many things I've been missing
Not watching but
That was all in the past

Now I realize
There's so much more to learn
I'm ready for the world
Not scared of letting go

Now I realize
There's so much more to feel
And my heart knows it's real
The part of me so long forgotten is calling
A nd this feels like home
Home, Home
Feels Just like home

Feels just like home

Right from the start, been friends forever
Somehow we're meant to be together
I feel like you've shown me how to find my way home
Find my way home

Now I realize
Feels just like home
Feels just like home
It feels just like home
Feels just like home
Feels like home

Now I realize
There's so much more to learn
I'm ready for the world
Not scared of letting go

Now I realize
There's so much more to feel
And my heart knows it's real
The part of me so long forgotten is calling
And this feels like home

This feels like home
Home home
Feels just like home
Feels just like home...


Thomas, fra alle som ikke kjenner deg, men bryr seg,
kom hjem.

Choco Boco

I has a stamsted:D at last:D

Fin dag:) først hadde jeg en jueevlig hard treningsøkt på Gløshaugen, jeg var så skjelven etterpå, trodde jeg skulle falle sammen:P
Så dro jeg ned i byen og "restituerte" meg med to pærer og en banananana...jah..ved Olavsstatuen, så dro jeg på Dromedar med Freddyen min<3 nam, homokaffe^^
Vi snakket om å dra til Oslo, rundt bursdagen til svigermor:) så snakket jeg med "gamle gubben" sjæl..:P

Og så kom den beste delen; vi gikk inn på Boco v/Nordre og spiste over et slag sjakk:P
I failed...

Ligger i senga med Fredrikke^^ kos<3

In an Artist's Studio

Akkurat når jeg tror at jeg nærmer meg slutten, så finner jeg ut at jeg har skrevet om et dikt som ikke engang er med i oppgaveteksten...

1..2..3 PANIIIIKKKKK!!!
Faenihelvettsgomslorkmajsnkittførretjævligodt
kukstykjeavethelvettespanikkanfall!

Puh...det føltes godt.
Men men, har begynt på et nytt dikt, og jeg har pina meg skrevet nesten 600 ord på 2 timer. PÅ RETT OPPGAVE. Det syns jeg er verdt en sjokolade, en banan og "rett i koppen".

Lunsjpause er kos^^

Ode on the death of a favourite cat

Lesesal, O lesesal
Shall I compare thee to a neverending headache?
Thou art far more stressful and silent...

Prøver å komme meg enda etter tirsdagens sammenbrudd.
Takk, Thomas.

Atle har å massere og knø opp hver eneste muskelknute på meg når han kommer nedover!

Imellomtiden har jeg Entwine - Nothing to say, og Dropkick Murphys - The Green Fields of France

Yay

Nå ser kjøkkenet vakkert ut.
Vi er gode og mette etter en fantastisk kjøttdeig og ris-rett. *sikle*

Ris
Kjøttdeig
Fajita-kryddermix
krydder
Solmodne tomater

Vóila!
Fantastique;)

Drama og lyrikk i morgen...yay...

Stygge driiden..

Har fortsatt verdens styggeste hoste.
Kleesvasken ler meg i trynet hver gang jeg går på badet.
Det høljeregner.

Men hva gjør vel det? Jeg har leseuke, jeg kan sitte og skrive hjemme in the comfort of my own home.
Jeg har faktisk GÅTT til byen fra Trolla^^ I will survive:P

Nappytime^^

Kafe Filter

Var ute med folka som bor i samme kollektiv som Fredrik. Hyggelig gjeng, egentlig:)

Så var det tilbake til kollektivet for å rekke Senkveld. Kveldens duell: OSLO-MARATON! YAAY! Joda, føler med deg, Karita. Patellafemoralt smertesyndrom i begge knærne, det er deilig det^^

Ellers en ganske chill dag.

Over ut og kaffegrut.

Helg, og så leseuke

Sitter i senga hos Fredrik og nerder på Nettby, Blogger, intranettet osv.
Etter en god lang busstur fra Dragvoll har jeg tenkt et par tanker som jeg ville få ned.

For det første, jeg tror det å bo på Trolla blir en god erfaring, ikke minst en nødvendig, så langt som samboerskapet mellom Mia og meg går.Det er rett og slett en nødvendighet å bo så tett opp på hverandre, og såpass isolert fra resten av byen, for å finne ut om vi kan bo sammen, uten å måtte ta hensyn til et titalls andreparter.
Vi kunne ha dratt sørover tidligere i år for å finne noe mer sentralt, men det får vi mulighet til senere, for jeg tviler sterkt på at vi blir boende på Trolla mer enn et år. Det hadde vært bedre uten tvil, med tanke på busser, behov for å dra til byen, ikke minst for å bli værende i byen over lengre tid.
Vi kunne ha bodd mer sentralt i byen, men da hadde jeg nok blitt værende altfor lenge ute i byen når jeg burde vært hjemme og gjort andre ting. (Det vet jeg teknisk sett ikke, men bare for å illustrere poenget.)

Trolla er et stille og fredelig nabolag, hvor de eneste forstyrrende elementene er små shitkids på scootere, og 11-bussen som brummer opp og ned bakken. Dette gjelder da kun utsiden. Leiigheten vår er langt fra lydisolert. Vi hører alt som skjer ovenpå, uten å gå for mye i detaljer. Men ALT sier vel det meste. I tillegg har vår empatiske (les: drep meg nå) husvert endelig født sin førstefødte, en liten kjøttklump med en stemme som hadde gjort Pavarotti til skamme, as far as lydnivå goes. Ladies and Gentlecars, møt Adrian.

Men ellers er leiligheta helt grei. Den er stor, lys, har det meste inkludert (les ovenfor), med noe manglende belysning, men vi venter elektrikeren i morgen den dag. Hehe, ja, sikkert.
Jeg er forelsket i det søte, blå kjøkkenet vårt uten oppvaskmaskin. Oppvaskbenken er ekstremt liten, for mye varme og røyk for brannvarsleren til å miste fatningen pga manglende kjøkkendør, men det endrer ikke det faktum at det er et høyst bedårende kjøkken.

Jeg liker rommet mitt. Alt som mangler er at jeg manner meg opp, og møter den siste utfordringen: gardininnkjøp.


Så til siste punkt i dagens innlegg: Sonic Syndicate er DRIIIIIITTØFT!!!!!

Cinderella

Fæle hodepine, vonde hoste, dumme snufsenese og stygge nedetid for diverse på internett!
Ikke får jeg dratt på trening fordi kortet mitt ikke er registrert, ikke får jeg funnet fastlegen min, fordi "visse tjenester har nedetid etter klokken 6"....ahh...

Heldigvis har jeg litt eyecandy (6) Freddy<3

Så får jeg vel bare være hjemme og hoste, og vaske klær og kjøkkengulv... Cinderella story, yeah right.. Fuck Prinsen, han er laus. I gots my own^^

Nip/Tuck

Så var enda ett stadium i forkjølelsen min forbi. Jeg var svimmel som bare pokker da jeg våknet, men likevel klarte jeg meg gjennom enda en "samtale" med Monica, en lang tur til byen, og en super TV kveld, først med "Ylvis møter veggen", deretter "Sex og Singellivet", og så "Nip/Tuck".

Huff, Eden er ei bitch uten sidestykke...

Episoden handlet visst å tilgi og om å være fornøyd med brannskader.
Fin episode, egentlig:)

Fikk nattamelding fra Fredrik. Elsker den fyren<3
Hvorfor han elsker meg så mye...aner jeg ikke. Men gud, så glad jeg er for at han gjør det. Han rører ved noe i meg, og han klarer enda å gi meg frysninger.

God jul, sier TV-en. Jeg sier god kveld, og til alle en god natt;)

Syk...

Jeg liker det bildet. Minner meg om tiden på musikklinja...<3 Jeg savner Høstslave. Jeg savner "Trøtt", og køntry-låta. Jeg savner FreddyBear, Maggie Lou, Furbie og Horsie:(

Nå ligger jeg i senga mi, og hoster slim og andre koselige ting. Nesa er passe tett, hodet er varmt og nær kokepunktet, øynene er blanke og bihulene mine roper om trykkforløsning. Bestemor ringte meg da jeg og Fredrik våknet i 3-tiden. Det var kos:) hun anbefalte melk og pepper, hvis jeg ikke hadde honning...jah. Kan vel prøve det:P

Ligger å hører på Aage Kvalbein. Vet ikke helt hvorfor, men det var vel bare det Media Player hadde lyst til å spille, antar jeg...

Jeg ble ferdig med exphil i går, med STOR hjelp fra min kjæreste Mia<3 ikke bare kan hun gi meg hjertesorg, hun kan hjelpe meg med filosofien også^^ er det noe hun ikke kan?:D

Paracet funker ikke. I det hele tatt.

Money...it's a crime

Not that I'm a particular Pink Floyd-fan, but I agree.
Money complicates everything. So does landladies... Damn, that woman makes me crazy, and that screaming little newborn of hers.

I need/want:
- curtains
- new, expensive makeup and moisturizer
- a new cool jacket
- boots
- a new headset for my mp3
- bedsheets
- notes
- those bags from Granit
- tickets home for Christmas...

Mingle Vingle

Mingle Vingle på Samfundet!! Yay! Überkult:D øl, nye folk, sanger, dikt, praktisk informasjon, og jeg tar og styrter øla mi før jeg må "løpe" til bussen.

Savner Fredrik. Savner folka hjemme. Savner senga mi. Savner følelsen av å IKKE ha vondt i ryggen. Kan noen fortelle meg hva i satan jeg har gjort med ryggen min??

Gikk forbi Nidarosdomen på veien til Prinsenkrysset. Det var helt surrealistisk. Litt sånn Notre Dame-følelse, jeg bare ventet på et glimt av en litt deformert, krokrygget "bellringer", som skulle gaule "FRISTED, FRISTED!", med en livløs sigøyner i armene:P

Ah, Trondheim...æ kajn itj lev uten dæ, sjø!

The begining

Umm, like...blog?