Disturbia

Welcome to the suburb of Screwupville. Population: 1, with more to come. A LOT MORE.

En ting er å lyve for meg, for å holde noe skjult. Men å lyve for meg for å gi meg dårlig samvittighet? Hvor åndsvak går det ann å bli? Men jeg holdt på "hemmeligheten" din, til og med fra ham som trengte å høre den mest. Og han forsvarte your sorry ass! Det knuste hjertet mitt da jeg fortalte ham det til slutt, men skjebnen var ikke helt ferdig enda. Neida, det viste seg at det som hadde gått og gnagd rundt omkring hjerterota og sjelen min, som hadde stukket i brystet hver gang han snakket om henne, det som jeg visste ville knuse ham, var bare løgn. Og jeg trodde på den. Jeg kan ikke benekte det, selv om jeg ville. Tilgi meg, Sylvia.

Det finnes ikke noe større lavmål for deg nå, gjør det? Du tror virkelig at den eneste retningen du kan gå er nedover. Eller, hva vet jeg? Du sa ikke étt oppriktig ord til meg mens jeg var der. Jeg vet da faen hvordan du har det. Du sa aldri noe til meg. Men jeg hadde ikke trodd at du skulle starte en kampanje mot meg. Ble smerten for mye for deg? Ble tanken på meg "for mye" for deg? Velkommen til verdens største bitch; kjærlighet. Det finnes ikke noe vondere enn det, og det burde jeg vite.

Jeg burde skjønt at noe var galt. Det kunne ikke bare være en liten depresjon som kunne gå over. Det måtte være noe større, noe overkonsumerende, noe så stort og skremmende at det har overtatt deg helt... Det har slipt bort hvert fnugg av anstendighet og ærlighet ut av ryggmargen din, det er et under at du fortsatt kan stå. Frykten og facinasjonen for mørket har fusjonert seg med noe mer diffust, en tåke av "filosofiske, gjennomtenkte tanker med fast grep om det som er virkelig."

ATSJHOO! Beklager, du vet jeg er allergisk mot idioti.

HVEM TROR DU AT DU ER? Jeg vet ikke hvem du er lenger. Jeg vet ikke hva du er en gang. Men du er I HVERT FALL ikke min venn. Du er ikke gutten jeg kjente, som jeg var glad i.
Jeg vet ikke hva du holder på med, og jeg vil ikke vite det. Du vet helt sikkert hva du gjør. Host. Bare fortsett ned din sti, så går jeg ned min. Måte Gud forby at de noensinne krysses. Tro meg når jeg sier at du har sagt dine siste ord til meg.

Jeg har bare ett oppriktig ord igjen til deg, gamle venn, hvorenn du er -

Farvel.