Helg, og så leseuke

Sitter i senga hos Fredrik og nerder på Nettby, Blogger, intranettet osv.
Etter en god lang busstur fra Dragvoll har jeg tenkt et par tanker som jeg ville få ned.

For det første, jeg tror det å bo på Trolla blir en god erfaring, ikke minst en nødvendig, så langt som samboerskapet mellom Mia og meg går.Det er rett og slett en nødvendighet å bo så tett opp på hverandre, og såpass isolert fra resten av byen, for å finne ut om vi kan bo sammen, uten å måtte ta hensyn til et titalls andreparter.
Vi kunne ha dratt sørover tidligere i år for å finne noe mer sentralt, men det får vi mulighet til senere, for jeg tviler sterkt på at vi blir boende på Trolla mer enn et år. Det hadde vært bedre uten tvil, med tanke på busser, behov for å dra til byen, ikke minst for å bli værende i byen over lengre tid.
Vi kunne ha bodd mer sentralt i byen, men da hadde jeg nok blitt værende altfor lenge ute i byen når jeg burde vært hjemme og gjort andre ting. (Det vet jeg teknisk sett ikke, men bare for å illustrere poenget.)

Trolla er et stille og fredelig nabolag, hvor de eneste forstyrrende elementene er små shitkids på scootere, og 11-bussen som brummer opp og ned bakken. Dette gjelder da kun utsiden. Leiigheten vår er langt fra lydisolert. Vi hører alt som skjer ovenpå, uten å gå for mye i detaljer. Men ALT sier vel det meste. I tillegg har vår empatiske (les: drep meg nå) husvert endelig født sin førstefødte, en liten kjøttklump med en stemme som hadde gjort Pavarotti til skamme, as far as lydnivå goes. Ladies and Gentlecars, møt Adrian.

Men ellers er leiligheta helt grei. Den er stor, lys, har det meste inkludert (les ovenfor), med noe manglende belysning, men vi venter elektrikeren i morgen den dag. Hehe, ja, sikkert.
Jeg er forelsket i det søte, blå kjøkkenet vårt uten oppvaskmaskin. Oppvaskbenken er ekstremt liten, for mye varme og røyk for brannvarsleren til å miste fatningen pga manglende kjøkkendør, men det endrer ikke det faktum at det er et høyst bedårende kjøkken.

Jeg liker rommet mitt. Alt som mangler er at jeg manner meg opp, og møter den siste utfordringen: gardininnkjøp.


Så til siste punkt i dagens innlegg: Sonic Syndicate er DRIIIIIITTØFT!!!!!