Nord Norge

Er kommet hjem til jul. Det er kanskje den største klisjèen, men jeg merker at det er litt godt også. Det slår meg like mye hver gang jeg kommer tilbake, hvor liten byen min er. Jeg har omtalt den som en "fettplass" ved flere anledninger, og jeg må vel her ty til litt dialektoversettelse for eventuelle ikke-nordlendinger; "fettplass" betyr her ikke en plass hvor det finnes mye...vaginaer på display, for å si det rett ut. Når en nordlending sier "fette bra", eller "fette dum", har "fett" ingen vulgære konnotasjoner. Det betyr heller fett i en sørlig forstand, som i "fett, ass!". Min bedre halvdel og jeg har fått en del sære blikk når vi har breiet ut dialekta vår i Trønderlag, og nå har det blitt gjort klart for oss nøyaktig hva folk har reagert på.

Beklager, vi er ikke så vulgære :P eller, jo, vi er det, men ikke i dette henseende. Vi bruker ord som satan, hora, kjærring, kuklæst, majnskiit, fettskjit, fetta, og styggsvartsatan, men fordi det har gått inflasjon i disse ordene, har de rett gått hen og mistet sin betydning. Jeg har blitt kalt hore av mine beste venner, ikke fordi jeg har vært sjenerøs med flere av det motsatte kjønn, men fordi det har blitt et affekt-ord, et ord som blir hylt ut uten at det er ment som fornærmende, degraderende, slemt eller ondskapsfullt. Jeg tar meg heller ikke nær av det når mine "landsmenn" sier det, da jeg er ganske immun mot slike kommentarer. Extensive exposure will do that to a person.

Jeg tar meg heller nær av ting som går på det...karaktermessige, kan vi si. Ytringer som "du er ei kaldhjerta kjærring" gjør mye mer skade. Men that's Nord Norge for ya. Her kaller vi hverandre for helt andre ting enn det som faktisk gjør skade. Jeg kan godt sitte i en forsamling hvor alle spyr ut eder og galle som går på min mangel av fysisk attraktive attributter, min manglende evne til å spre beina mine for gud og hvermann, eller rett og slett av jeg er dum, blond, mangler analytisk evne. Bring it, mammadalter, jeg har da for faen vært ute for verre :P

I nord blir en meislet. I nord blir en glad i mørket, nordlyset, stjernene, midnattsola og sykkelturer i det grønne. I nord blir en trakassert, slått ned, mobbet, man blir møkke dritings, ensom, aggressiv, utstøtt og håpefull.

Jeg har blitt spurt av en inder om vi ikke blir deprimerte av all den mørketida. Hvordan i alle dager overlever dere i totalt mørke, for så å ha dager og netter som er opplyst av sola? Nei, si det. Vi er vant med det. Vi overlever det meste. Vi har vokst opp i et utsatt miljø, og selv om jeg har vært så heldig at vi har hatt flere tilbud til ungdommen, har det ikke alltid vært nok. Mange bukker under. Men de fleste finner lys selv i mørketida og alle klarer for søte å kjøpe seg mørke gardiner og persienner til sommeren kommer. Vi kan overleve det meste. Her i nord, hvor troll, tusser, tomter og mørkemannen lever sammen i en vaklende balanse. Ikke noe en kopp kaffe ikke kan fikse.

God jul, alle sammen. Måtte den bli fredelig og varm, full av musikk, åpne blikk og ærlige smil. Vi sees ;)

Hentet fra http://www.zu.no/wip4/nordlys-over-blaabyen-sortland/uid.epl?pid=21458&s=old&uiid=21527