Hører på: Brandi - Right Here (Departed)
Leser: Stephenie Meyer - New Moon
Jeg savner dere så...når ensomheten er et faktum, like klar som nattens første pust...det er da du innser hvem man er glad, hvem som er glad i deg. Du håper at du får hikke, overtroisk som du er. Du håper at noen der ute tenker på deg, akkurat hardt nok til at du får hikke. Du bryr deg ikke om at ryggen svir og øyelokkene er tubge som bly, det er ingen som venter at du skal være opplagt når du kommer hjem. Bortsett fra en liten lodden pelsdott som hadde solgt deg for en kløpinne.
Pust. Som vanlig er det det eneste du kan gjøre. Puste.
Og håpe at morgendagen skaper mindre distanse og tid mellom deg og dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar