fredag 28. august 2009

I am not an angel yet, nor a demon

"Not an Angel" - City Sleep.

Den er ikke spesielt nyskapende, ganske rett frem, men jeg liker den. Fyren har lidenskapelig og god vokal, det er god lengsel i sangen. Videoen gir meg chills in a bad way, når beltet kommer fram.
Men jeg liker den.

Noe jeg også liker: jeg har blitt tatt opp i TKS på Samfundet! Sweet^^

tirsdag 11. august 2009

Honning og kakao

Greit, jeg innrømmer at det er smør på flesk, men blodsukkeret er i hundre før du får sagt "Billepsyko".
Enda en "morgen" med kakao og Jace Everett før man skal på arbeid. Har endelig fått lønn, så nå slipper Mia å betale all maten. Må bare få tilsendt strøm-regninga, så skal vi se hvor mye jeg har igjen:P

Yeah, yeah.. Money makes the world go to hell...

mandag 3. august 2009

Snabelkrøll

Alfakrøll, afrokrøll, snabelkrøll. Jada, den reklamen er morsom.

Men altså, jeg har endelig fått svar på hva som skjer med at jeg ikke fikk til å melde meg opp til ny eksamen. Jeg har jo klaget på karakteren, så derfor er emnet sperret. Det er på en måte logiskt, men jeg syns virkelig at det kunne stått en forklaring på dette ett eller annet sted. Jeg må ha plagd vettet av minst 5 individer bare i dag, bare for å komme fram til denne ene konklusjonen. Før det har jeg sendt meldinger frem og tilbake med veilederene...Flinke mennesker. Jeg gir dem en stor flott fjær i hatten.

lørdag 1. august 2009

TIPS: til alle som må "kjøpe" Smartkort for å få penger fra Lånekassen

DRIT I DET!
Gjør det heller via Norsk Tipping, der betaler du 60 kr for kort og USB-kortleser, i stedet for 219 kr for et bullshitkort du må "oppgradere hvert 3. år...

Takk til min kjære mamma som er hjelpsom 24/7 <3

fredag 31. juli 2009

I don't wanna do this anymore...

Helt utrolig. Uansett hvor mye jeg hører på Mias, Fredriks og min egen musikk, så er det likevel den fordømte CD-en til Lindex jeg hører i hodet HVORENN JEG GÅR! Jeg takler det snart ikke lenger. Den helveteslagde CD-en ødelegger konsentrasjonen og arbeidslysten min. Jeg har så lyst til å be sjefen min be folka i Sverige om å VÆR SÅ SNILL - MAKE NEW WORK-CD, PLIX!!

I just can't do it, Capt'n...I don't have the power!

Så til frokost er det ekstra kos å høre på Jace Everett og drikke litt kakao:)

Wish me luck...*korse seg*

http://www.youtube.com/watch?v=9osYNb5jmGQ

mandag 27. juli 2009

Avenged Sevenfold - Dear God

Jeg møtte en misjonær fra USA her om dagen. Hun satte seg ved siden av meg på bussen og snakket til meg. Hun var veldig hyggelig. Vi har samme smak i bøker og forfattere. Jeg spurte henne hva hun drev som misjonær; hun reiser landet rundt og snakker med folk. Hun forteller dem om Guds profeter. Det finnes visst en kar i USA som Gud har åpenbart seg for.
Hun sa noe som satt seg fast i teflon-hjernen min; Han snakker til oss enda.

Det får meg bare til å tenke at Jorden og alle dens beboere er et gedigent eksperiment fra Guds side. Jeg har møtt så mange sære mennesker via jobben; noen er så snille og åpne, og de deler alt med deg (og da mener jeg alt...). Men så har du de viktigperene som skal være vanskelige fem minutter før butikken stenger. De er jeg kjempeglad i. De er det mest tilfredstillende å sende hjem.
Det var en dame idag som mente at jeg og en kollega slengte dritt om utlendinger. Ehh ja. At hun trodde det sier litt mer om henne enn det gjør om meg, jeg som er omtrent like rasistisk og xenofobisk som en dodo-fugl.

Det er visst noen som ikke skjønner at vanlig folkeskikk er verdensomspennende. Det er like mange norske kvinner såvel som utenlandske, som tror at det er min jobb å rydde etter dem når de har slengt et utall BH-er og ymse på gulvet. Det er greit at folk gjør sånt klærne sine hjemme, ting de faktisk har betalt for, men å holde på sånn i en BUTIKK, syns jeg er direkte frekt. Greit, Gud utstyrte mennesket med fri vilje (sett at han eksisterer), men hva med vanlig folkeskikk? Kunne ikke det vært det 11.bud; "Du skal respektere dine medmennesker og ikke slenge ting som ikke tilhører deg på gulvet." Seriøst, selv om ikke du skal ha det, kan det godt hende at noen ANDRE skal!

Jeg bare undres om Gud sitter oppe på en sky og skuer ned på dette rotet. Tro om han er skuffet. (Jeg skriver "han" med liten forbokstav konsekvent for de som lurer på det.) Hvorfor kan ikke alle bare følge de enkleste bud; ikke lyv, ikke stjel, ikke drep, ikke begjær noen som ikke begjærer deg, vis respekt for de som skal ha elsket deg helt fra du ble født. Er det så komplisert? En trenger ikke være kristen for å være et godt menneske, ikke gladkristen engang. Vanlig god oppførsel burde ikke være så forbanna vanskelig. Nei, enn den som kunne være brite; de er i hvert fall et tolerant folk.. Toleranse-kvoten her til lands kan godt fylles opp.

Akkurat da jeg gikk forbi Nidarosdomen etter jobb, kom Avenged Sevenfold med "Dear God" opp på mp3-en. Coincidence? En enkel bønn om at whatever higher power there is, skal holde den man er glad i, trygg når man er borte. Sangen minner meg om Fredrik, om en busstur i armene hans, og kysset på kinnet. "Jeg elsker deg, og jeg savner deg hvert minutt jeg er uten deg." Bob Dylan kunne ikke sagt det bedre.

Hans Christian Andersen skrev en gang et eventyr om en liten havfrue som ønsket seg en sjel. Hun begjærte et annet liv, et liv bortenfor den verdenen hun kjente, et liv hvor hun var sikret frelse, eller noe sånt. Det å vite at noen, eller noe tar vare på deg etter at du har gått bort.. Det er en god tanke. Og kanskje en av hovedgrunnene til at Gud ble oppfunnet i utgangspunktet.

søndag 26. juli 2009

23.03.09; Exerpt from on-and-off Diary.

Don't look at me like that, 'Dusie'....

It feels like my soul has abandoned all hope, and caved in. And I can't stop the tears.

Sometimes I just have to be alone, sometimes I just need to be weak and small and stupid. The darkness soothes and amplifies my aching heart. I just want to be weak..'cause I know who I am. And I like that person. Despite the fact that I'm not strong, smart, creative, articulate, tough or a good judge of character.
I know who I am. I know my name; I'm small and I AM HUMBLE. Always have, always will be. Knowing that I'll never be anything but small and humble, is a ruthless, heartless fact, which I fully embrace. I have accepted that which the world hasn't; I am not angry.
I have no anger to speak of. I haven't got the strength to scream back when yelled at, because my and anger and tearcanals are eternaly deadlocked.

I KNOW THIS
I KNOW WHO I AM.

And that's why I weep. Because I know I can't change. I can't be anyone else, and the mere trying, isn't good enough for me. I'll never be who I wanted to be when I was younger. My childhood is wilting away. My personality is starting to feel Medusa's curse; I am turning into stone, my too-soft heart notwithstanding.

But sometimes it's good to cry. It's good to know that my heart will never be stonecold, regardless the state of my flesh.


Tattoooooozz

Sitter og grubler over ulike motiver.
En helt grusomt fristende tanke; Disney-sleeve... OOF, har lyst på! Men jeg veeet jeg kommer til å angre på ett eller annet tidspunkt, og det er fort mulig at det kan bli rotete.
Men det det blir, om så, bare favorittene mine, og da vil jeg helst at tattøvøren skal lage egne versjoner av de originale tegningene.

- Den fortryllede rosen [Skjønnheten og Udyret]
- En krok [Peter Pan]
- FilurKatt-glis, en fillete flosshatt, en kortstokk, en kopp te [Alice i Eventyrland]
- Et gresskar [Askepott]
- En vortete hånd som holder et eple, et magisk speil [Snehvit og de syv dverger]
- En havfrue med ryggen til, en trefork, en krabbe [Den Lille Havfruen]
- "Hakuna Matata", en løve [Løvenes Konge]

bare et par motiver der.. men jeg får neppe plass til alle på armen min, med tanke på at jeg har en del føflekker (84 for å være nøyaktig fra venstre hand til høyre hand).

Men det er da enda en stundt til jeg skal få sleeves. 1.okt blir det bare et armbånd ;D

mandag 25. mai 2009

Wanna do bad things with you...really bad things

To filmer + en kino + en kveld = stress und pleasure:D

Først: "STAR TREK"
Sitater: "Ow! Damnit!", "I'm givin' her all she's got!"



Her snakker vi monsterkul nyfilmatisering av Star Trek - The Adventures of the USS Interprise. Chris Pine er nydelig, bokstavelig talt, som James Tiberius Kirk, og Zachary Quinto gir meg frysninger og flashbacks, som Spock. Jeg angrer virkelig på at jeg ikke gikk på do før filmen begynte, noe som følgende resulterte i at jeg ikke klarte å nyte siste delen av filmen, da jeg trodde blære mi skulle implodere. Nevertheless, Star Trek er en überkul film, PLENTY med humor, nerde-rivalisering og intelligent drittkasting, nervepirrende spenning, og ikke nok med det; Star Trek original og veteran Leonard Nimoy setter igjen sine spor i filmhistorien som framtids-Spock. Alt i alt; en fet gjenfortelling av Jim Kirks tidlige dager.





Derefter den ah, så etterlengtede; "Engler og Demoner", filmatiseringen av Dan Browns fantastiske bok.
De har kuttet veldig mye bort fra handlingen, det er i og for seg greit med tanke på at Brown har gitt dem utrolige mengder materiale og jobbe med, men ærlig talt, så har regissør Ron Howard valgt å kutte bort en del ting som fansen av bøkene, inkludert undertegnede, reagerer negativt på. Uten å spoile for mye, en av bokens viktigste karakterer er forsvunnet, fremgangsmåter, handelsesforløp er ikke korrekt i forhold til bokens diskurs. Mye som var usedvanlig spennende i boken har blitt utelatt. Men handlingen er den samme, filmen er uten tvil fantastisk laget, musikken er som vanlig 90 % av filmens vidunderlighet (in other words; FABULOUS), og Hanks briljerer som vanlig med morsomme historiske fakta og vakkert skuespill. McGregor er slående i rollen som Il Camerlingo, og fremfører en aldeles nydelig monolog foran konklavens deltagere.
Kunsten er betagende, og stemningen er til å ta og føle på. En svært underholdende film, til tross for alle de unødvendige "directors cut".

onsdag 13. mai 2009


I dag er det 10 måneder (pluss minus) siden jeg tok en av mine bedre avgjørelser. Jeg er fortsatt like forelsket som jeg var i fjor sommer. Heh. Hvem skulle trodd...
Det har ikke alltid vært like enkelt for meg, jeg har tvilt, prøvd å krysse et par grenser, sort out a few kincks, men sånn kommer det alltid til å være. Og jeg innser at jo flere minutter og timer som går, jo verre blir tanken på å begynne på nytt. Bare en liten tankerekke er nok til å gi meg hjerteflimmer. Jeg elsker, og blir elsket. Hva mer kan jeg trenge :)

Eh, jo, en ting; jeg vil at min ANDRE andre bedre halvdel skal finne samme lykke.
Det trenger ikke å være Valentinsdag (les: *brekkesegspyholdefornesen) for å vise din utkårede at du er past the point of no return. Jeg nekter å la ham eller noen andre å stagnere. Jeg skal nok tøye et par grenser til de neste 10 månedene.

And BTW; New record, BOOYAH!

mandag 4. mai 2009

Right here

Hører på: Brandi - Right Here (Departed)
Leser: Stephenie Meyer - New Moon

Jeg savner dere så...når ensomheten er et faktum, like klar som nattens første pust...det er da du innser hvem man er glad, hvem som er glad i deg. Du håper at du får hikke, overtroisk som du er. Du håper at noen der ute tenker på deg, akkurat hardt nok til at du får hikke. Du bryr deg ikke om at ryggen svir og øyelokkene er tubge som bly, det er ingen som venter at du skal være opplagt når du kommer hjem. Bortsett fra en liten lodden pelsdott som hadde solgt deg for en kløpinne.

Pust. Som vanlig er det det eneste du kan gjøre. Puste.
Og håpe at morgendagen skaper mindre distanse og tid mellom deg og dem.

fredag 1. mai 2009

Cherry Lime Boom Boom


Dette har egentlig vært en kjempefin dag. Det var steikvarmt ute, sol, varm vind, og jeg tok med meg skjerf...*shame*.
Spiste is sammen med Simon, og Martin i en pause. Snakket litt med Mia på telefonen. Etter forelesning og gruppetime møtte jeg Imponerende Inger ved Domen. Hun ga meg to bokser Pure Rush...noe jeg angret på like etter.
Jeg så ham.

Jeg har ikke tenkt på ham, jeg har ikke sett ham, jeg har ikke hørt fra ham på på over 1 år. Men idag..så jeg ham. Og jeg tror han så meg. Han gjorde rett i å gå derifra.
Jeg har aldri hatt en så stor trang til å knekke nesa på noen i hele mitt liv.

Jeg ble litt satt ut, men Inger holdt meg igjen etter beste evne. Vi gikk heller og satte oss på Kafe 9 Muser, som skuffende nok ikke har noe slags gresk kunst eller mytologisk over seg. Kaffen er god, fruktsalaten er inspirerende og mektig, og atmosfæren er overall veldig god.

Tok kvart på seks bussen hjem, varmet opp rester fra gårdagens suppe, og så ringte mamma.
Hun spurte nå om ditt og datt; hvor Fredrik er (Oslo, mora er på legevakta), hva jeg skulle senere i dag (grille på Gløshaugen med Simon & Co) og litt forskjellig.

Så det ble grilling, og veldig mye kos på Gløs, før jeg måtte avslutte kvelden og hoppe på sistebussen hjem, gidder ikke å betale 60 kr for å komme meg hjem, ikke når de pengene kan gå til helt andre ting.

Så, ja. En veldig grei, fin dag.


onsdag 29. april 2009

Kvinnen som elsket NN














Jeg har et "Mannen som elsket Yngve" øyeblikk...
Det er ei jente jeg har veldig lyst til å snakke med, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er plutselig helt sosialt utilpasset. Jeg aner ikke om vi har noe til felles annet enn av vi deler lignende diverse elektroniske dingser. Dette er på ingen måte et passende samtaleemne. "hei, vi har samme mobil. Friends?"

Bit meg, Calliope...

onsdag 11. mars 2009

I'll do you all for a cupcake

Jeg har altfor mange Nemi-striper på veggene, jeg har altfor lite froskebamser, jeg leser for lite prosa-litteratur, jeg kan ikke historie, jeg ruler Fantasy-sjangren, jeg skifter lommebok med jevne mellomrom, jeg synger for lite, jeg danser for lite, jeg klemmer for lite, jeg hører altfor lite på mer allsidig musikk, jeg vet litt om ting som skjer i verden, men altfor mye om Disney-filmer, jeg elsker Peter Pan, har altfor få tatoveringer, akkurat passe mange piercinger, drikker akkurat nok, fester kanskje litt for lite, henger litt for lite på Samfundet, er for lite sosial på dritiden, jeg går for mye på kino (moha), jeg baker monstergode brownies, jeg kan ikke bake like gode brød/boller som mamma, jeg husker ikke å støvsuge rommet så ofte som jeg burde, jeg øver ikke nok på celloen, jeg har ikke alltid penger, jeg er veldig dårlig på å bruke penger, jeg har ofte spandertightsen på (den har jeg fått av pappa, fordi han har flere), jeg går ikke ut av huset med mindre jeg har mobilen, lommeboka og nøklene mine med meg, jeg burde ikke gå ut av huset uten mp3-en, jeg blir gal uten musikk, jeg hater å ha dårlig tid, jeg er litt for glad i kjøtt, jeg elsker te, jeg hadde veskedilla, jeg er blodig Twilight-fan, men jeg er faktisk så klar i toppen at jeg klarer å skille Edward Cullen fra Robert Pattinson, jeg har IKKE lest "Pride & Predjudice", jeg har lest alle Harry Potter bøkene, men ikke Ringenes Herre (ikke skyt meg, værsåsnill), jeg har vært i Spania, Hellas, Tyskland, Danmark, på Gran Canaria, jeg har mellomlandet i Nederland, jeg blir ikke bilsyk, sjøsyk, flysyk, jeg er derimot hyperallergisk mot bullshit og ignoranse, jeg blir sjalu på folk som har vakre stemmer, jeg vil ha Dr. - tittelen foran navnet mitt, jeg vil lære meg 35 språk, jeg vil se verden, jeg vil bli gammel (på et eller annet tidspunkt), jeg vil elske og bli elsket helt til hjertet sprenges, jeg vil ikke hate, men tilgi, selv om det er vanskelig, jeg vil gå på teater, jeg vil spille i et stort symfoniorkester, jeg vil ha mange venner, jeg vil se dem hver dag, jeg liker ikke påske-egg, jeg elsker å spille i band, jeg vil lære meg å spille bass, jeg har lyst på en 5-strengers Warwick Streamer Stage II, jeg trenger nye strenger, nytt notestativ og ny kasse til celloen, jeg er ikke flink til å stå opp om morgenen, jeg er veldig glad i samboeren min, jeg er veldig forelska i Fredrik Remme Strand, jeg savner å ligge tvers over fanget til mamma, jeg har en hund som liker å dunke hodet i veggen og jukke på nabobikkja, jeg har en territorial katt, jeg har en bror som endelig har blitt høyere enn meg, jeg har et hat/elsk forhold til hjembyen min, jeg vil høre Ashley Tisdale banne, jeg vil bite Pink, jeg kan imitere Grinchen, jeg elsker Jim Carrey, Jeff Dunham og Lee Evans, komedie generelt, jeg er VELDIGVELDIGVELDIGVELDIG glad i å le, jeg elsker å krølle meg sammen under dyna med yndlingsboka og en stoOor kopp te når dagen er omme, og bare stenge verden ute.

Jeg blir glad når det er sol ute.

onsdag 4. mars 2009

You take the breath right out of me


Jeg har igjen fått dilla på Breaking Benjamin. Og bassisten (Mark Klepasi) spiller en perle av et instrument; en 5-strengers Warwick Streamer Stage II <3<3
35.000 NOK *plystre* jaja, A girl can dream;D

lørdag 28. februar 2009

Ønskeliste

Hører på: Bryan Adams - I will Always Return
Leser: "Ondskapen" av Jan Guillou

Her er ting jeg sparer opp til, har lyst på/kunne tenkt meg, og ting som jeg nødvendigvis ikke kan/ kommer til å kjøpe, men som er pene:)























mandag 16. februar 2009

TEH PORN








On a Valentines Day

Okey. Det er kanskje ikke så ille med en dag tilegnet å hedre de man er glad i.
Min kjære Fredrik var så snill at han spanderte "en romantisk spa-date":P Boblebad, badstu, *musserende vin*, sjokolade, massasje med Himalaya-salt og sjokolade. Dæsken.
Det var slett ikke ille, og det var utrolig koselig å gjøre det med ham. På toppen av kransekaka, så hadde vi 7-måneders dag den 13, eller 12:P så det var på en måte en god feiring av oss generelt. Det var en veldig fin dag. Neste gang er det min tur;D

Hmm..paintball eller go-cart?

torsdag 12. februar 2009

Grrr

Britisk politikk. Nei takk.
Printere som ikke vil printe uansett hvor mange ganger jeg trykker Ctrl+P. Nei takk.
Løpe rundt i sirkler for å lete etter stekt løk på Bunnpris med 2 minutter før bussen går. Nei takk.
To tiåringer som høres ut som en femåring med sukkeranfall og ADHD på bussen HELE veien fra sentrum til Trolla. NEI.
Løvbiff med paprika, dressing, agurk, ketsjup og krydder. *sikle* JAAAAA.
"The Incredible Story of Benjamin Button" med Mia. Jaaaa^^


Valentinsdag med Fredrik. Hmm. Kan bli interessant. Og koselig^^

mandag 9. februar 2009

Sometimes I feel like a child without sense

Jeg kan nok ikke beskrives som følsom lenger. Jeg tar nok ikke så godt vare på vennene mine som hjernen min skal ha meg til å tro. Men det var kanskje lettere før, da jeg ikke hadde venner, og det fantes svært få jeg fikk lov å være sammen med. Enkle sjeler, mildt sagt.

Jeg er ikke en avansert person. Jeg er ikke en spesielt smart person heller. Jeg tar ikke ansvar, jeg er tankeløs, jeg er slem, jeg er egoistisk, jeg er totalt følelsesløs og best av alt, det finnes dager hvor jeg driter i hvordan folk har det. Jepp. Dette er meg. Og det er ikke sarkasme. Jeg vil heller ikke at folk skal si "Nei, du er ikke sånn, du som er så sniiilll." Jeg har utrolig mange dårlige sider, og jeg kan ikke skjule dem. Jeg kan ikke forsvare dem, det er bare fåfengt.

Det minste, eller meste jeg kan gjøre, er å stå for det. Jeg innrømmer det i hvert fall, det er jo et steg i riktig retning. Men jeg tror jeg har rett. For lenge siden, da jeg ikk hadde verken utseende eller karisma som kunne skaffe meg venner, var følsomheten og empatien mine sterkeste kort. Det var så enkelt å si noe for å få folk til å føle seg bedre. Den mentaliteten sitter merkelig nok som limt igjen hos visse mennesker.
Uansett, jeg jeg trengte ikke gjøre så mye. Den mentaliteten sitter som limt igjen hos meg også. Lille Prinsesse Paula har nok ikke vett på venner og hvordan de skal behandles.
Jeg har ikke blitt utfordret på det området. Eller jo. Til de grader. Tror verken av oss har vokst pga det.

Meeen til tross for alle mine feil og dårlige karaktertrekk, nekter jeg å kaste inn håndkleet ennå. Jeg vil påstå at jeg er et menneske som er i stand til forandring, om ikke annet.
Jeg er snart 20, jeg er ikke mammas lille jente lenger. Det er jeg faktisk fullstendig klar over, overraskende nok. Likevel er livet mitt ikke helt...mitt. Jeg blir styrt av ulike faktorer som jeg ikke har noen slags kontroll over, med mindre jeg absolutt ikke vil. Men jeg vil. Jeg har i hvert fall en kvalitet som ingen kan ta fra meg; jeg lar ingen i stikken. Sagt på en annen måte, folk er fast med meg, enten de vil eller ikke. Kanskje jeg tar på meg for mange byrder, fra veeeeldig forskjellige hold, men blant en av de mange tingene jeg kan takke min kjære samboer Mia for, er at jeg har lært meg å ta av hanskene og smekke folk i trynet når de trenger det. Jeg er visst enda en novise, men jeg lærer fort. I'm still a growing girl. And I'm still here.

Poke, du er en gullklomp. Tante Gudmor er glad i deg og moren din<3