I dag hadde vi tenkt en utflukt til Chateau Saint Martin, hvor vi skulle få omvisning i vinkjelleren, ha litt vinsmaking, og så få servert en tre-retters lunsj. Vi kom til Chateauet før 12, men hun som skulle vise oss rundt var ikke ferdig (franskmenn kommer ALDRI for tidlig, visstnok), så vi måtte bare tusle rundt på området. Innimellom kom det tuslende noen hunder, gamle og unge, små og store. Og et usedvanlig puddelpar...Pongo og Perdita gone puddel, liksom...
Vi ble så møtt av Solveig, hun som skulle vise oss rundt. Hun var opprinnelig fra Ålesund, og hadde jobbet på Saint Martin i mange år, men nå drev hun og mannen hennes med catering, og lånte chateauet som "venue". Hun viste oss det opprinnelige Chateauet som ble bygd i 1740 av en marquis som en bryllupsgave til datteren sin. Rundt bygget var det plantet lønnetre fra samme år som huset. Litt bortenfor der lå hundene (den nåværende grevinnen, som er meget gammel, er dyrelesker og har flere hunder og hester) og koste seg i skyggen. Det var midt på dagen, steiksol og veldig tørt - det var det en ny duft i hver himmelretning; sand, byggematerialet og stein, grus, skygge og fuktig jord, blomster, løv og vinranker, sol, lavendel og murstein.
Vi gikk inn i hovedhuset, som opprinnelig var et kloster brukt av munker på 1400-tallet, og før det igjen på 1100-tallet. Gulvet var sement med mange avlange og småe steiner lagt ned. Der sto mange stoler, og hyller med vin, honning, saft og sennep. I taket hang det flere lysekroner. Vi gikk ned en mørk trapp ned til vinkjelleren hvor det var enda mørkere. Vin trenger mørke, stillhet og normal temperatur for å bli god for å si det sånn. Det var store eiketønner som stammet fra 1400-tallet, og da munkene bodde her. De var dog ikke i bruk, pga den råtne eikesmaken som ble satt på vinen og tømmeret, selv om de enda er i god stand. Som barn måtte grevinnen krype inn i en liten luke nederst på tønnene og vaske innvendig, fordi hun var den eneste som var liten nok til å komme igjennom. Solveig fortalte også at like bortenfor vinåkrene ligger en arkeologisk utgravingsplass, som har vist at allerede for 2000 år siden kunne romerne lage olivenolje og vin, allerede i år 70 f.Kr. Fascinating!
Vi gikk så opp i hovedrommet, og smakte på en lang liste med hvit, rød og rosévin. Jeg klarte bare å smake på to hvite og en rosé...jeg er for billig i drift og jeg er ingen vindrikker:P
Etter vinsmaking og honningshopping, gikk vi ut i den enorme hagen, hvor vi fikk servert en tre-retters lunsj, med taler og sang til ære for jubilantene våre; Bestemor Liv og Bestefar Mathias, de sprekeste 80åringene jeg kjenner, som innimellom ble avbrutt av hurtigtoget som lå rett ved siden av. Før maten begynte jeg bare å nynne på en sonate av Mozart, og mamma nynnet en understemme, med teksten "Nam-nam nam nammm namm nam-nam namm". Derfor ble det Nam-sangen. [TOG]
Til forrett fikk vi en nyyydelig risotto med aspargespurré, skinke, fløte, dandert med serranoskinke og asparges. Nam! Før vi dro hadde tante trukket meg, Haakon og Mathias til side og bedt oss om å lese ett par "telegram", som liksom skulle ha kommet til bestefar. Jeg leste det første, som var en hilsen fra naboene deres til Hauknes. Det kom i alt fem telegrammer, som handlet om alt fra gratulerer med jubileet og at det var krise på jerbaneverket, og det ble spurt etter et nummer, som alle ungene (våre foreldre) var sikre på at bestefar visste hva var. Selfølgelig gjorde han det xD [TOG] Ingrid leste et dikt hun hadde skrevet selv, hun og Andrea sang "Idas sang" med litt endret tekst, de var kjempesøte^^
Hovedretten var dorado med salat, tomat og potet. Vi spurte oss litt i ettertid; Hvorfor fisk? Det er ikke spesielt franskt, men vi er dog på kysten, så hvorfor ikke?
Desserten var en helt overjordisk tallerken med sjokoladeis, jordbær, sorbet, en sukkerstang på en seng av karamellsaus. Jeg trodde jeg skulle dø av nytelse. [TOG] Under desserten holdt tante, onkel Bjørn og pappa en lang, flott tale om det som virkelig hadde bundet dem sammen som familie, det som de husket best fra barndommen; MATEN. Det var kjempegøy å høre på, jeg fikk vite mye om familien min som jeg enten har glemt eller aldri hørt. Trés funny:P
Ungene ga så jubilantene en minnebok med bilder fra 20 år tilbake, fra da barnebarna ble født frem til i dag. Den var kjempefin, og veldig morsom. I want one too..
Da vi hadde spist og takket for oss, gikk vi tilbake til bilene, bare for å finne ut at den største bilen hadde punktert...Oh yeah. Etter mye om og men, og leting etter en måte å få ned ekstradekket fra undersiden av bilen, kom vi oss avgårde og hjem igjen. Jeg tror mange av oss sloknet, jeg og Mathias gjorde hvert fall det:P Mamma vekte meg senere på kvelden, fordi vi skulle se om vi kunne finne Henna som jeg kunne farge håret med. Min nåværende farge er en lite flatterende oransje...
Vi fant ikke Henna, eller Henné som de sier her, men vi fant hostesaft til Haakon.
På kvelden fikk vi penger hos bestefar for å gå ut og spise pizza. Tante tok med seg noe hjem, mens jeg, guttene, onkel og tante Eva satt igjen. Det var veldig koselig^^
Jeg syns det ble en flott feiring av våre kjære familieoverhoder. De ble begge veldig rørt og de mente de ikke kunne fått en flottere dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar