Jeg haaaar så lyyyst på denne lær satchelen fra Bohemia...*hjertesukk*
 |
| Leather Satchel Bag 15'' Purple <3 |
mandag 19. september 2011
søndag 18. september 2011
Ønskeliste for Høst/Vinter 2011
Jess, jeg er en Gleek, og jeg ser ikke så mye galt i det.
Jeg gleder meg over at det begynner å bli kaldere ute, fordi da kan jeg dra fram min fantastiske Skøyte genser kjøpt på Tante Isabel i Drontheim. Den er myk og varm. That's enough for me. Jeg kunne tenkt meg denne Vila Cherie kardiganen, men den er ikke nødvendig for humøret mitt. Jeg ønsker meg flere par med OTK-strømper (det er Over-The-Knee strømper for uinvidde), rett og slett fordi en strømpebukse ikke er nok. Disse fra Dreamsocks.com er ganske fabelaktige.
 |
| Harlequin. Mmm <3 |
 |
| Enkelhet og funksjonsbevisste. |
 |
| Extravagantly opulent. I lub dem. |
 |
| I'm strangley attracted to you, d'you mind? |
 |
| Ekstremt tiltrekkende farge.. |
 |
| Denne spiller på alle mine hjertestrenger. Klisje, gå og heng deg, this is for real. |
Yeah. Over ut og kaffegrut.
onsdag 14. september 2011
What's in my bag?
Jeg er ganske fascinert av vesker. Jeg vet ikke hvorfor, siden de er det mest upraktiske daglidagse bæringsalternativet som finnes. Små vesker er greit nok, med nok plass til nøkler, lommebok/kortholder, mobil, muligens solbriller/vanlige briller. Store vesker er en fallgruve. Hver gang jeg må grave nedi den harde lærvesken min fra 70-tallet, kan jeg høre kjæresten min le av meg, og klappe seg selvtilfreds på lommene sine.
Anyhoot, her er hva jeg har i det som for tiden er yndlingsvesken min; mammas gamle studentveske fra 70tallet, eller deromkring.
- Mobil
- Nøkler
- Kindle, jeg må ha bøker i tilfelle jeg må vente på noen/noe (jeg måler alltid veskene mine etter Kindle-regelen: Får jeg plass til Kindlen i denne?)
- Penal
- Skrivebok
- Reisesykebånd
- Lipsyl/leppestift
- Hårstrikk/klipe/hårnåler
- Lommebok
- Solbriller
- En eller annen biblioteksbok
hmm. Ja, det var vel det mest.
Over ut og kaffegrut.
Anyhoot, her er hva jeg har i det som for tiden er yndlingsvesken min; mammas gamle studentveske fra 70tallet, eller deromkring.
- Mobil
- Nøkler
- Kindle, jeg må ha bøker i tilfelle jeg må vente på noen/noe (jeg måler alltid veskene mine etter Kindle-regelen: Får jeg plass til Kindlen i denne?)
- Penal
- Skrivebok
- Reisesykebånd
- Lipsyl/leppestift
- Hårstrikk/klipe/hårnåler
- Lommebok
- Solbriller
- En eller annen biblioteksbok
hmm. Ja, det var vel det mest.
Over ut og kaffegrut.
mandag 29. august 2011
Trangen til å vokse tettere sammen.
Jeg har lest et par innlegg på PIAHYSJ.com, og jeg sier meg hjertens enig i mange av kommentarene som stadfester at hun skriver bra. Jeg skriver dette som en langdryg og total unødvendig kommentar på en av tekstene hennes.
Hvorvidt mennesket er et polygamt eller monogamt vesen har jeg egentlig ikke noe klart personlig standpunkt på. Jeg har sett og erfart tilfeller av begge, hvor det ene fungerer best i en gitt situasjon, og ikke en annen. Jeg observerer i slike situasjoner menneskets evne til å adaptere seg, forme seg etter hendelser i et over-optimistisk forsøk på å få noe til å fungere, være det et forhold, noe på si, en gang imellom eller for første gang.
Jeg tror ikke på kjærlighet på første blikk, til tross for hva dagboken min fra 9.klasse sier. Jeg tror derimot på biologisk tiltrekning. Jeg vet at det finnes en kjertel i min fabelaktige hjerne som skiller ut endorfiner og serotonin når jeg (jeg, spesifikt) er i nærheten av en blond mann, gjerne med sjeggvekst, brede skuldrer, smal midje, grove hender og et sjenert smil. Da vet jeg at disse hormonene skilles ut fordi min fabelaktige hjerne da prøver å overbevise libidoet mitt om at dette mannlige eksemplaret kommer til å gi meg sunne og fysisk tiltrekkende avkom. Denne prosessen tror jeg helhjertet på. Men jeg velger å overse hjernen min i tilfeller hvor overnevnte overbevisning gjelder en annen enn samboeren min. Jeg velger å leve monogamt, fordi alternativet gjør meg svett bare ved tanken. Tanken på å skulle tilfredstille flere partnere intimt, intellektuelt, økonomisk, sosialt, asosialt, gastronomisk, estetisk osv osv, skyver øynene mine i kryss, presser frem en lett hodepine og et heftig ønske om å grave meg ned som hermitt.
Jeg føler at et menneske er nok, og kan så og si være enig med Platon. Jeg kan hengi meg i det luftslottet, ikkeno' problem, av den enkle grunn fordi det ikke er et rosarødt luftslott det er snakk om. Hverdagen bryter inn i romantikken titt og ofte, økonomiske skjær oppstår i en ellers speilblank sjø av hengivne blikk. . Man er sammen med et annet menneske, en krangler, er uenige, men så lenge lysten til å skvære opp fremdeles er tilstede, har man ingenting å bry seg om. Man kommer over en terskel på et ubestemt tidspunkt hvor en kanskje spontant, oppdager at "this is my life, and I like it". Hverdagen er ikke rutine, men noe koselig, og hvis det ikke dukker opp litt tornekratt i drømmehagen, så er ikke forholdet virkelig i min bok, det er ikke håndfast på en måte. Hvis en bare seiler forbi uten å møte ett eneste skjær, sjømonster eller slag av hypotermi, da går mine varselklokker amok som et diskotek. Livet er ikke rosenrødt, ingen forhold kan være A4, folk føkker opp, gjør det godt igjen og sååå havna vi fylla nok en gang, hei skål! Platon kunne ha nevnt et vesentlig moment i sitt vakre luftslott; at vi er bare mennesker. Vi er svake, patetiske til tider, og de fleste anser tanken om å bli elsket som det ultimate velbehag, mens andre syns det er tipp topp å stå på egne ben, bære uavhengig av emosjonelt kliss og konvensjonelle samliv. Dem kan jeg meget godt empatisere med. Men på bunnen av kynisismen, kvinnehatet, mannsjåvinismen, rødstrømpefaktene og shotene, så søker mennesket som av evolusjon er flokkdyr sammen, mot varme, trøst og familie. Hvor man velger å lete/finne det, er opp til hver enkelt. Sluttstreken er at alle gjør det. Vi leter, vi finner, vi mister og taper. Det roserøde luftslottet er en fin ønskedrøm i sistnevnte tilfelle, og kanskje det var nettopp derfor Platon ga oss håp; om å finne nøyaktig det vi leter etter, den manglende biten av oss selv som vi kanskje aldri innså at vi hadde mistet. Før nå.
I slike diskusjoner trekker man frem figurer som Samantha Jones og Charlie fra Two and a half Men. Jeg skulle gjerne likt å sett dem møttes. Kjenner jeg dem riktig, hadde de nok tatt en Platon, og smeltet sammen ved hofta, før de mest sannsynlig hadde gått sine egne veier igjen. Ah, you can't mess with free will.
Hvorvidt mennesket er et polygamt eller monogamt vesen har jeg egentlig ikke noe klart personlig standpunkt på. Jeg har sett og erfart tilfeller av begge, hvor det ene fungerer best i en gitt situasjon, og ikke en annen. Jeg observerer i slike situasjoner menneskets evne til å adaptere seg, forme seg etter hendelser i et over-optimistisk forsøk på å få noe til å fungere, være det et forhold, noe på si, en gang imellom eller for første gang.
Jeg tror ikke på kjærlighet på første blikk, til tross for hva dagboken min fra 9.klasse sier. Jeg tror derimot på biologisk tiltrekning. Jeg vet at det finnes en kjertel i min fabelaktige hjerne som skiller ut endorfiner og serotonin når jeg (jeg, spesifikt) er i nærheten av en blond mann, gjerne med sjeggvekst, brede skuldrer, smal midje, grove hender og et sjenert smil. Da vet jeg at disse hormonene skilles ut fordi min fabelaktige hjerne da prøver å overbevise libidoet mitt om at dette mannlige eksemplaret kommer til å gi meg sunne og fysisk tiltrekkende avkom. Denne prosessen tror jeg helhjertet på. Men jeg velger å overse hjernen min i tilfeller hvor overnevnte overbevisning gjelder en annen enn samboeren min. Jeg velger å leve monogamt, fordi alternativet gjør meg svett bare ved tanken. Tanken på å skulle tilfredstille flere partnere intimt, intellektuelt, økonomisk, sosialt, asosialt, gastronomisk, estetisk osv osv, skyver øynene mine i kryss, presser frem en lett hodepine og et heftig ønske om å grave meg ned som hermitt.
Jeg føler at et menneske er nok, og kan så og si være enig med Platon. Jeg kan hengi meg i det luftslottet, ikkeno' problem, av den enkle grunn fordi det ikke er et rosarødt luftslott det er snakk om. Hverdagen bryter inn i romantikken titt og ofte, økonomiske skjær oppstår i en ellers speilblank sjø av hengivne blikk. . Man er sammen med et annet menneske, en krangler, er uenige, men så lenge lysten til å skvære opp fremdeles er tilstede, har man ingenting å bry seg om. Man kommer over en terskel på et ubestemt tidspunkt hvor en kanskje spontant, oppdager at "this is my life, and I like it". Hverdagen er ikke rutine, men noe koselig, og hvis det ikke dukker opp litt tornekratt i drømmehagen, så er ikke forholdet virkelig i min bok, det er ikke håndfast på en måte. Hvis en bare seiler forbi uten å møte ett eneste skjær, sjømonster eller slag av hypotermi, da går mine varselklokker amok som et diskotek. Livet er ikke rosenrødt, ingen forhold kan være A4, folk føkker opp, gjør det godt igjen og sååå havna vi fylla nok en gang, hei skål! Platon kunne ha nevnt et vesentlig moment i sitt vakre luftslott; at vi er bare mennesker. Vi er svake, patetiske til tider, og de fleste anser tanken om å bli elsket som det ultimate velbehag, mens andre syns det er tipp topp å stå på egne ben, bære uavhengig av emosjonelt kliss og konvensjonelle samliv. Dem kan jeg meget godt empatisere med. Men på bunnen av kynisismen, kvinnehatet, mannsjåvinismen, rødstrømpefaktene og shotene, så søker mennesket som av evolusjon er flokkdyr sammen, mot varme, trøst og familie. Hvor man velger å lete/finne det, er opp til hver enkelt. Sluttstreken er at alle gjør det. Vi leter, vi finner, vi mister og taper. Det roserøde luftslottet er en fin ønskedrøm i sistnevnte tilfelle, og kanskje det var nettopp derfor Platon ga oss håp; om å finne nøyaktig det vi leter etter, den manglende biten av oss selv som vi kanskje aldri innså at vi hadde mistet. Før nå.
I slike diskusjoner trekker man frem figurer som Samantha Jones og Charlie fra Two and a half Men. Jeg skulle gjerne likt å sett dem møttes. Kjenner jeg dem riktig, hadde de nok tatt en Platon, og smeltet sammen ved hofta, før de mest sannsynlig hadde gått sine egne veier igjen. Ah, you can't mess with free will.
søndag 21. august 2011
torsdag 3. mars 2011
Amorphis - Silver Bride oppdaterer deg
Jeg begynner å få litt orden på ting.
Med orden mener jeg at jeg i hvert fall har fått lagt inn musikk på minnekortet, ordnet forelesningsnotater på Kindlen, og kjøpt nytt garn til Annas pulsvanter :P
Kaizers billett er kjøpt og signatur er anskaffet ;D søker som dirigent i Djevelens Orkester <3
Har ENDELIG kommet igjennom "The Fires of Heaven", og begynt på "Lord of Chaos".
OBS; WoT SPOILER for uvitende:
jeg fikk meg seriøst en nummen støkk på slutten, like før Rahvin møtte sin endelikt. Jeg forbannet Jordan i hans grav ett lite øyeblikk, men trakk det tilbake omtrent like etterpå :P Du tar bare ikke livet av karakterene dine på den måten...Rowling kan gjøre det, men ikke deg da, snille Bob!
Har fått strikkedilla. På ca 1 og en halv måned har jeg strikket fem skjerf, ett par pulsvarmere, (to på vei) og to poser til Kindle. Jeg så DEN flotte jakken på Jens Hoff..det er fullt mulig at jeg kjøper garn + oppskrift, og tar den med hjem til påske for å få hjelp av mine Overordnede og Høyst Vitende Mødre.
And btw, dette er en most awesome site :D
Over ut og kaffegrut ;)
Med orden mener jeg at jeg i hvert fall har fått lagt inn musikk på minnekortet, ordnet forelesningsnotater på Kindlen, og kjøpt nytt garn til Annas pulsvanter :P
Kaizers billett er kjøpt og signatur er anskaffet ;D søker som dirigent i Djevelens Orkester <3
Har ENDELIG kommet igjennom "The Fires of Heaven", og begynt på "Lord of Chaos".
OBS; WoT SPOILER for uvitende:
jeg fikk meg seriøst en nummen støkk på slutten, like før Rahvin møtte sin endelikt. Jeg forbannet Jordan i hans grav ett lite øyeblikk, men trakk det tilbake omtrent like etterpå :P Du tar bare ikke livet av karakterene dine på den måten...Rowling kan gjøre det, men ikke deg da, snille Bob!
Har fått strikkedilla. På ca 1 og en halv måned har jeg strikket fem skjerf, ett par pulsvarmere, (to på vei) og to poser til Kindle. Jeg så DEN flotte jakken på Jens Hoff..det er fullt mulig at jeg kjøper garn + oppskrift, og tar den med hjem til påske for å få hjelp av mine Overordnede og Høyst Vitende Mødre.
And btw, dette er en most awesome site :D
Over ut og kaffegrut ;)
søndag 16. januar 2011
Tom Waits - soothes your aches and your sorrow
You haven't looked at me that way in years
You dreamed me up and left me here
How long was I dreaming for
What was it you wanted me for
You haven't looked at me that way in years
Your watch has stopped and the pond is clear
Someone turn the lights back on
I'll love you 'til all time is gone
You haven't looked at me that way in years
But I'm still here
torsdag 2. desember 2010
Fra asken skal nytt håp bryte ut i flammer
Lite innlegg i eksamenstiden om en sang som virkelig gir meg ståpels.
Jeg har teknisk sett alltid vært Pink-fan, men som med omtrent alt annet jeg hører på, når det kommer til musikken, er jeg en typisk "Couple-of-hits" wonder. Jeg har noen sanger, men aldri hele diskografien. Det er mer fordi jeg leter etter en spesiell melodi, stemning, toneart, tekst eller (comme d'habitude) et bestemt gitarriff som gir meg noe annet som står..Men Alecia har en stemme som funker til alt, ballader, rock-your-socks og generelt alt annet hun gjør. Stemmen hennes bare gjør det for meg. I tillegg gir hun meg lyst på sleaves...
"I Don't Believe You" er en betryggende låt på mange måter. Først og fremst fordi den forteller meg at kjærligheten er tilbakestående, sta, irriterende, tårevåt og sårende. For det andre at ALLE blir automatisk forvandlet til vraltende gjess når de er forelsket. For det tredje at når det går galt, er det ingenting galt i å håpe og det er ikke lov å gi opp. Kjærlighet er noe alle har rett til, men jeg vil også gjøre meg fortjent til det. Jeg tipper på hatten for dere som har knirkefrie forhold, cheers, seriously, men jeg tror jeg trenger konflikt innimellom, rett og slett fordi jeg ønsker at det skal gjøre meg til et bedre menneske. Mer enn noe annet trenger jeg å høre at jeg ikke alltid er så dritsexy å ha med å gjøre.
;D
Pink
Jeg har teknisk sett alltid vært Pink-fan, men som med omtrent alt annet jeg hører på, når det kommer til musikken, er jeg en typisk "Couple-of-hits" wonder. Jeg har noen sanger, men aldri hele diskografien. Det er mer fordi jeg leter etter en spesiell melodi, stemning, toneart, tekst eller (comme d'habitude) et bestemt gitarriff som gir meg noe annet som står..Men Alecia har en stemme som funker til alt, ballader, rock-your-socks og generelt alt annet hun gjør. Stemmen hennes bare gjør det for meg. I tillegg gir hun meg lyst på sleaves...
"I Don't Believe You" er en betryggende låt på mange måter. Først og fremst fordi den forteller meg at kjærligheten er tilbakestående, sta, irriterende, tårevåt og sårende. For det andre at ALLE blir automatisk forvandlet til vraltende gjess når de er forelsket. For det tredje at når det går galt, er det ingenting galt i å håpe og det er ikke lov å gi opp. Kjærlighet er noe alle har rett til, men jeg vil også gjøre meg fortjent til det. Jeg tipper på hatten for dere som har knirkefrie forhold, cheers, seriously, men jeg tror jeg trenger konflikt innimellom, rett og slett fordi jeg ønsker at det skal gjøre meg til et bedre menneske. Mer enn noe annet trenger jeg å høre at jeg ikke alltid er så dritsexy å ha med å gjøre.
;D
Pink
torsdag 18. november 2010
Boooooks I waaaaaaants...
Hoff...jeg kommer til å bli blakk hvis jeg fortsetter på dette viset...
Jeg gjorde virkelig megselv en bjørnetjeneste når jeg bestemte meg for å følge flere bok-blogger..Jeg finner nye bøker hver gang, og det verste er jo at de er uberbillige på amazon. Men jeg er da 21 år, og har en viss kontroll over innfallene mine...selv om amazon oppfyller mine villeste bokfantasier. Sukk.
Men uansett, jeg legger ut en link til ønskelisten min fra shelfari. Bøkene med en liten pakke nede i hjørnet er de jeg ønsker meg. I første omgang ønsker jeg meg:
T. H White
- The Once and Future King
Peter S. Beagle
- The Rhinoceros Who Quoted Nietzsche
- The Secret History of Fantasy
- We Never Talk About My Brother
- The Last Unicorn
Derefter følger Frank Beddors "The Looking Glass Wars"
- The Looking Glass Wars
- Seeing Redd
- Arch Enemy
Jenny Woolf
-The Mystery of C.S Lewis
Og Deborah & James Howes
- Bunnicula
Norman Partridge
- Dark Harvest
Sarah Porter
- Lost Voices
Paula Marantz Cohen
- What Alice Knew - A Most Curious Tale of Henry James & Jack the Ripper
og SELVFØLGELIG C. S Lewis
- Till We Have Faces
Jeg gjorde virkelig megselv en bjørnetjeneste når jeg bestemte meg for å følge flere bok-blogger..Jeg finner nye bøker hver gang, og det verste er jo at de er uberbillige på amazon. Men jeg er da 21 år, og har en viss kontroll over innfallene mine...selv om amazon oppfyller mine villeste bokfantasier. Sukk.
Men uansett, jeg legger ut en link til ønskelisten min fra shelfari. Bøkene med en liten pakke nede i hjørnet er de jeg ønsker meg. I første omgang ønsker jeg meg:
T. H White
- The Once and Future King
Peter S. Beagle
- The Rhinoceros Who Quoted Nietzsche
- The Secret History of Fantasy
- We Never Talk About My Brother
- The Last Unicorn
Derefter følger Frank Beddors "The Looking Glass Wars"
- The Looking Glass Wars
- Seeing Redd
- Arch Enemy
Jenny Woolf
-The Mystery of C.S Lewis
Og Deborah & James Howes
- Bunnicula
Norman Partridge
- Dark Harvest
Sarah Porter
- Lost Voices
Paula Marantz Cohen
- What Alice Knew - A Most Curious Tale of Henry James & Jack the Ripper
og SELVFØLGELIG C. S Lewis
- Till We Have Faces
onsdag 20. oktober 2010
Ønskeliste
Etter et par runder rundt the almighty InterWebs har jeg kommet frem til en liten ønskeliste.
- AES SEDAI RING!!!
- et ORDENTLIG strykejern
- Slette- og krølltang-i-ett, og varmebeskyttende spray
- en blå HoodieBuddie fra www.hoodiebuddie.com
- Ny MP3-spiller til å plugge inn i HoodieBuddien, liten, 4 GB er nok, dra-og-slipp filoverføring...Creative ZEN Style 100?
- Joules Marine Stripe Wellington Boots fra www.wellieboots.com
- 160 x 200 seng og hodegavl, gjerne fra MALM
- GARDINER
- Satchel fra www.asos.com
- Ny cellokasse, gjerne Bam
- Moleskin for 2011
BØKER:
- "The Last Unicorn" av Peter S. Beagle
- "The Fry Chronicles" av Stephen Fry
- "The Secret History of Fantasy" samlet av Peter S. Beagle
- "A Dignity of Dragons" av Jaqueline K. Ogburn
- "The Giver" av Lois Lowry
Drømmelogg
Ainsi, Joshua, nous nous reverrons dans mes rêves.
Et permettez-moi de vous dire...d'était trés agréable ;D
Abonner på:
Innlegg (Atom)