Lite innlegg i eksamenstiden om en sang som virkelig gir meg ståpels.
Jeg har teknisk sett alltid vært Pink-fan, men som med omtrent alt annet jeg hører på, når det kommer til musikken, er jeg en typisk "Couple-of-hits" wonder. Jeg har noen sanger, men aldri hele diskografien. Det er mer fordi jeg leter etter en spesiell melodi, stemning, toneart, tekst eller (comme d'habitude) et bestemt gitarriff som gir meg noe annet som står..Men Alecia har en stemme som funker til alt, ballader, rock-your-socks og generelt alt annet hun gjør. Stemmen hennes bare gjør det for meg. I tillegg gir hun meg lyst på sleaves...
"I Don't Believe You" er en betryggende låt på mange måter. Først og fremst fordi den forteller meg at kjærligheten er tilbakestående, sta, irriterende, tårevåt og sårende. For det andre at ALLE blir automatisk forvandlet til vraltende gjess når de er forelsket. For det tredje at når det går galt, er det ingenting galt i å håpe og det er ikke lov å gi opp. Kjærlighet er noe alle har rett til, men jeg vil også gjøre meg fortjent til det. Jeg tipper på hatten for dere som har knirkefrie forhold, cheers, seriously, men jeg tror jeg trenger konflikt innimellom, rett og slett fordi jeg ønsker at det skal gjøre meg til et bedre menneske. Mer enn noe annet trenger jeg å høre at jeg ikke alltid er så dritsexy å ha med å gjøre.
;D
Pink
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar