Hykleri fra min side...05.08.2010

Kanskje jeg burde gråte mer.

Kanskje jeg burde skrive oftere. Ta tilbake det jeg hadde av eterisk visdom. Jeg har en sterk forkjærlighet for sanger i en spesiell toneart (noe som egentlig ikke er noe nytt) for tiden. Halvdan Sivertsen – Sensommergudinne er perfekt, Chopins prelude etc. Og Amorphis – Silver Bride går.

Mia skal reise om 10 timer. Det er ikke lenge til jeg ser henne, så det blir omtrent bare som en lang ferie. Men jeg vet ikke om jeg burde slippe tårene. Det er ikke så ille å vite at hun skal endelig få gjøre det jeg har gjort i to år. Det er ikke ille i det hele tatt. Jeg er sørgmodig fordi hun skal dra, men lykkelig fordi at drømmen hennes skal settes til live. Men hun skal gjøre det nærmere familien sin, og nesten hele den gamle gjengen er der oppe nå. Jeg savner Magnus, men jeg har livet mitt her, som jeg sa til min forhåpentligvis-nye-sjef.

Gåte gir meg lyst til å synge igjen. Et svakt glimt av elysisk sangerglede. Jeg har det enda i meg. Ikke en stjerne slik andre vil definere det, men en stjerne uanfektet av de andres glans. En som skinner kun fordi hun kan, og fordi hun vil. Ikke fordi hun må. Fordi hun VIL. Det er en vesentlig forskjell.

Men jeg håper Tromsø ikke blir for likt gamlelandet. Det er nord, tross alt. Og det er det samme folket som for 3 år siden. Dog ikke alle. Vi mistet en, gjorde vi ikke? Jeg sørger enda, tror jeg. Innimellom når tanken er som en veisperring du ikke kan komme rundt.

Ola spør meg om jeg kommer til å skrive en bok en dag. ”Fra Paulas indre”. Jeg sier at den kommer i så fall ikke til å handle om meg, og jeg kommer til å skrive under et pseudonym. Jeg blir bare at jeg blir mer og mer privat, så oppmerksomhet er litt som å bli tvangsforet en rett til du ikke tåler lukta, smaken eller navnet lenger. Jeg har i snart 6 år definert meg som en rødtopp, fordi jeg skilte meg ut, fordi jeg ble litt mer meg. Men det har gitt meg mer oppmerksomhet enn jeg noen gang har ønsket. Mia sier at ungarene kommer til å spise meg opp. Jeg kan ikke få sagt hvor kvalm jeg blir av å se det for meg. Jeg vil spy. Jeg er ikke så fuckings spesiell, jeg er ikke Afrodite-kaliber, og jeg har intet ønske om å bli trykt opp i flere eksemplarer, og bli tv-bordslektyre. Blåsyre, blekksprutorgie og kyllingfett heller.

Sove nå. Ja..god ide.