søndag 31. januar 2010

Forbannet være "flink-pike" syndromet.

Jeg er tilbake på badet...jeg gjør ingenting riktig lenger. Men det får det bare bli en slutt på. Jeg skal permittere meg fra TKS. Jeg klarer ikke å synge lenger. Det er ikke sjel i det, eller jeg har ikke styrke til å legge MIN sjel i det. Turneen, skole og jobb har allerede brutt meg betraktelig ned, og det går igjen utover det viktigste; de jeg ikke ser lenger. De jeg ikke tar meg tid til. De som jeg bor sammen med, "som jeg ser hver dag uansett". Det er helt fantastisk hva hjernen min klarer å innbille meg. det er simpelten fantastisk at de i det hele tatt vil fortsette å ha meg i livet sitt.

Jeg har ønsket meg en loth og et svart hull i flere dager nå. Bare la mørket omsvøpe meg og la meg drukne. Ryggen, beina, hodet og hjertet verker. Jeg lurer på hva slags underliggende betydning det ligger i at jeg nærmest manisk må fylle hverdagen, uka og året med ting å gjøre. Kanskje fordi jeg slipper å tenke når jeg har en oppgave å konsentrere meg om. Mest sannsynlig fordi jeg ikke tenker i utgangspunktet. Jeg bare hiver meg uti ting, uten tanke på fremtid, eller konsekvenser. Snart blir jeg helse-og venneløs. Det første kan jeg forsåvidt gi opp, men det andre er urkraften i meg, som jeg er FORFERDELIG flink til å ta for gitt. Igjen, jeg føler meg som et sabla intelligent menneske med en helt eksepsjonell hjerne som klarer å lulle meg inn i helt fantastiske scenarioer om hvordan hverdagen min henger sammen. Hyklerisk og selvopptatt. Det tror jeg er fine adjektiver.

Oppi det hele har jeg en intens trang til å ville pakke kofferten og besøke bestemor. Jeg trenger en ferie og januar er såvidt over. Det er på grensa til patetisk. Jeg hører klangen av mammas alt i hodet mitt; "Ja, men det skulle du tenkt på før". Jeg tenkte faktisk, men ikke på bilen, for å si det sånn. Ragge forstår hva jeg mener. Men en kort togtur hadde ikke vært helt å forakte. En tur til manuellterapeut hadde absolutt ikke vært å forakte.

På høy tid å slutte å klage. Handlingens tid er kommet, og slike klisjeer. Skjerp deg. Hvorfor hører jeg aldri etter? Hmm..Nytt nyttårsforsett. Enklere sagt enn gjort....

Ingen kommentarer: